Høyt henger de, og ...
Multimediekunstneren Pipilotti Rist (f. 1962, Sveits) er aktuell med installasjonen Nordic Hiplights i Ekebergparken – der om lag 60 lysende underbukser i ulike fasonger og størrelser henger på en slags klessnorer - høyt oppe under trekronene.
- We all come out from between our mother´s legs. From there that we first see the light of the world! Pipilotti Rists sitat innleder verksinformasjonen på Ekebergparkens hjemmesider, og kunne også passet som innledende beskrivelse av en annen kunstbegivenhet i Oslo-regionen - Niki de Saint Phalle-utstillingen - som nå vises på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum. To kvinnelige kunstnere som begge tar utgangspunkt i sin erfaringsverden og lager kunst av den.
Kropp, kjønnsroller og sanselighet
Pipilotti Rists kunstnerskap beskrives ofte som optimistisk, skamløst, bisarr, humoristisk, nyskapende og dypt alvorlig – med et verdensbilde som en befriende motvekt til massemedienes representasjon av kropp og kjønn. Hun benytter kroppen, i særdeleshet kvinnekroppen og samfunnets kvinnerolle, som inspirasjon og utgangspunkt for tematikken i verkene. Installasjonen Nordic Highlighs er en forlengelse av denne.
Ekebergparkens installasjon er stedsspesifikk, det vil si at det er et kunstverk som er tiltenkt et spesielt sted. Underbuksene – noe hverdagslig og funksjonelt – er bokstavelig talt opphøyd, og stemningen som skapes mellom trærne i skumringen når mørket faller på og lampene gløder, er surrealistisk og magisk. Rists fokus på sanselighet er en hyllest til kroppens magiske arbeid; hjertet som slår, blodet som pumper rundt, huden som reparerer sår, og - som vi knapt legger merke til. Verkene oppfordrer oss til å stanse opp, kjenne på sanseligheten og tilstedeværelsen i kroppen, og sette pris på den.
Underbuksene, i forskjellige størrelse og fasonger, er alle hvite. Det er tydelige kvinnetruser, utstyrt med og uten blondekanter, og store underbukser med en kraftigere fasong som kan se ut som om de er utstyrt med ekstra polstring til penis, men uten gylf. Det kan tolkes i et queer-perspektiv – at undertøyets tvetydige kjønnethet representerer den skalaen som vi alle befinner oss et eller annet tydelig eller utydelig sted på. Ved å velge et så sanselig plagg som undertøy, som hver og en er utstyrt med LED-lys festet til en kjede – en slags klessnor, tillegges sanseligheten en tilleggsdimensjon. At vi må ta vare på sanseligheten i oss selv og i samfunnet, uansett hvor på skalaen den måtte befinne seg. Det er vanskelig å ikke la seg berøre.
Høyaktuell kunstner
Pipilotti Rist er nå også aktuell med videoverket Stir Hart, Rinse Heart (2004) i Trondheim Kunstmuseums utstilling The Future is ... som nylig åpnet og har et queer-perspektiv. Et suggererende verk bestående av tre videoprojeksjoner som trekker betrakteren inn i kroppens fascinerende indre rom. Det må nevnes at det er første gang alle tre videoprojeksjonene vises samtidig. Sistnevnte verk er lånt fra Nasjonalmuseet og er tidligere vist på Nasjonalmuseets to utstillinger Kyss frosken! Forvandlingens kunst i 2005 og Stir Heart – Urolig hjerte. Kvinner som beveger kunsten I i 2010. Ved sistnevnte utstilling, med et delvis fokus på feministisk kunst, benyttet kuratorene Rists verkstittel som utgangspunkt for utstillingstittelen. Rist er også representert med en spektakulær utsmykning i Equinor-byggets inngangsparti på Fornebu – The Shimmering Solution – The Tender Pixel Storm, 2011.
Nordic Hiplights i Ekebergparken gir forøvrig assosisasjoner til Anders Smedbyes utstilling i UKS i 2009, der han hengte opp en kjempeunderbukse på en snor foran UKS bygg, som den gang lå i Lakkegata. Den vakte oppsikt. Mange trodde det skulle symbolisere underbuksa til tidligere statsminister Per Borten, som tok imot et helt pressekorps i bare underbuksa. Installasjonen var imidlertid ment som en humoristisk start på den mer alvorlige samfunnskritiske utstillingen som befant seg innenfor – med et pek til Picasso som også var kjent for å sprade rundt i store underbukser.
Oppkalt etter barndomsheltinnen Pippi
Pipilotti Rist, oppkalt etter barndomsheltinnen Pippi, slo for alvor gjennom på den internasjonale kunstscenen på 1990-tallet – med Sip my Ocean (1996) og Ever is Over All (1997), monumentale videoverk som ble projisert på nye og uvante måter – for eksempel på gulvet, i hjørnet, på en seng eller flaskeetikett.
Ekebergparken følger neste år opp med en større stedsspesifikk installasjon av Pipilotti Rist – Nordic Pixel Forest, som tenkes plassert i nærheten av årets Nordic Hiplights. Det gjenstår å se om det blir en fortsettelse av årets høythengende objekter.
Uttrykket Høyt henger de, og sure er de er hentet fra Æsops fabler og forteller om reven som ikke får tak i druene (i norske versjoner ofte er erstattet med rognebær) fordi de henger for høyt, hvilket bortforklares med manglende interesse. Kan hende har Rist tenkt at det å montere klær som er tettest på våre intimsoner så høyt at vi ikke får tak i dem, vil kunne bidra til en bevisstgjøring rundt vår sanselighet?