Halfdan Egedius: «Seidmennene på Skratteskjær»

Halfdan Egedius: Seidmennene på Skratteskjær, mellom 1897 og1899, penn på papir. Foto: Nasjonalmuseet

Da jeg leste Snorres kongesagaer som liten var jeg alltid dypt fascinert av bildene. Det var ikke de «flinke» tegningene til Erik Werenskiold eller Gerhard Munthe jeg festet meg mest ved, men heller de rare illustrasjonene laget av Halfdan Egedius. Et av de mest gåtefulle og interessante er «Seidmennene ved Skratteskjær». Sagaen forteller hvordan trollfolket kommer for å hevne seg på Olav Trygvason, fordi han nådeløst har fordrevet hedensk tro og norrøne skikker fra de norske dalene. Men kongen klarer å overmanne trollpakket, og binder dem fast til et skjær. Bildet viser hvordan tidevannet er i ferd med å drukne de desperate mennene. Det er bare hodene deres som stikker opp av vannet.

Egedius er først og fremst maler. Som kunstner står han i brytningen mellom mange ulike strømninger i tiden: Han er en stemningsmaler og en nyromantiker, men han leker også med symbolismen, og tidvis finner vi en formoppløsning og stilisering i bildene hans som bærer bud om den gryende modernismen. Som 19-åring blir han invitert med som bidragsyter til det prestisjetunge oppdraget å illustrere Snorres kongesagaer. Man kan fornemme at Egedius ikke føler seg helt hjemme i den litt stive sagastilen. Her må han underkaste seg en helt bestemt teknikk fordi tegningene skal reproduseres gjennom xylografi (tresnitt i endeveden av treet) eller etsning. Men paradoksalt nok blir hans tilkortkommenhet på mange måter hans styrke som sagategner.

Halfdan Egedius: Seidmennene på Skratteskjær, tegning, forarbeid. Foto: Dag Fosse / KODE 

Dette ser vi særlig tydelig i Skratteskjær-tegningen. Her er det nemlig de anatomiske ufullkommenhetene som gir tegningen en monstrøst og sugende uttrykksstyrke. På en av disse druknende trollmennene er øret plassert helt feil. Det sentrale hodet mangler hals, og det ser som om det på mystisk vis svever over vannflaten. Ansiktet som er tegnet i profil har et underlig, vidt oppsperret øye. Dette hodet er bildets kraftsentrum og bærende element.

Denne helt spesielle versjonen av Egedius «Seidmennene på Skratteskjær» finnes i Nasjonalmuseets kobberstikksamling. Hvem som helst kan etter avtale få tilgang til studiesalen, for å studere museets rike utvalg av arbeider på papir. Hver onsdag er også salen åpen for publikum mellom 14 og 16. Hvis du imidlertid vil se to litt mindre berømte, men like fascinerende versjoner av motivet, kan du frem til nyttår gå og se Det skeive blikket på KODE 4 i Bergen.

Halfdan Egedius: Seidmennene på Skratteskjær, tusj på papir. Foto: Dag Fosse / KODE

Her inngår motivene i den norrøne avdelingen. Guden Loke, som fremheves som den skeiveste guden i norrøn mytologi, bedrev nemlig seidkunst. Han kledde seg ut som kvinne og kunne på magisk vis skifte kjønn. Seid var i vikingtiden sett på som en skammelig, umandig praksis, hovedsakelig utøvd av kvinner. Enten vi betrakter dette motivet som del av kunsthistoriens fortrengte fortellinger, eller som et fascinerende innblikk i en eldgammel bit av Norges-historien, er det virkelig verdt å bruke tid på Egedius underlige tegning. 

    Stikkord