En maler i veven

Fra utstillingen Birgit HagenEinsamt hjarta i Lyche-paviljongen, Drammens Museum. Foto: Øivind Storm Bjerke.

Einsamt hjarta viser billedtepper og malerier av Birgit Hagen (1912-2002). Tittelen gir en inngang til utstillingen, som antyder et psykologisk innhold i arbeidene, preget av ensomhet, sårbarhet og sterke følelser.

DRAMMEN
Drammens museum
Birgit Hagen –

Einsamt hjarta
Tekstiler, maleri
Kurator og katalogessay ved Ida M. Klingvall.
Utstillingen står til 15. mai 2022

I den aktuelle utstillingen snakker vi om en følelsesorientert «affektiv» vending innenfor kuratering og kritikk som har preget feltet over lengre tid. Den vendingen blir også demonstrert i katalogessayet av Ida M. Klingvall, som knytter sin forståelse av kunstneren Birgit Hagen til romanfiguren Lily Briscoes blikk på seg selv og sine omgivelser i Virginia Woolfs roman «De dro til fyret». Et originalt grep, som gir en tolkning av Hagens kunst gjennom kuratorens innlevelse i verket.
Hjerte – metaforen blir understreket i monteringen av utstillingen gjennom bruken av rødt og rosa i fargesetting av vegg, montre og frittstående metallrammer, som flere arbeider er spent ut i.

Birgit Hagen: Gamal gard, 1943 - 1945, broderi. © Birgit Hagen / BONO. Foto: Øivind Storm Bjerke.

Inspirasjon fra norsk tradisjon og finsk moderne vevkunst
Hagen kom fra den lille bygda Vats i Ål i Hallingdal. Hun hadde tuberkulose som barn og gjennomgikk en rekke operasjoner inn i godt voksen alder. Først i en alder av tretti år begynte hun sine studier ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo 1943-45. Med krigen kom vareknapphet som førte til fokus på gjenbruk og på lokale materialer. Selvspunnet ull fra norsk spelsau, selvfarging med naturfarger, ble populært og Hagen fortsatte med det gjennom hele sin produksjon. Noe av det mest originale i utstillingen, er en gruppe broderte tepper fra denne tiden. Motivene er minner fra hjembygda, utført i en forenklet og fri stil, som en form for malerier i tråd, der penselen er erstattet av brodernålen. Etter krigen ble Hagen praktikant på vevstuen til den eminente men undervurderte finsk-norske tekstilkunstneren Maija Kansanen-Størseth. Hagen gikk videre til Centralskolan for konstflit i Helsingfors. Hagens originalitet i norsk sammenheng kan nok i stor grad tilskrives at hun hentet inspirasjon fra en radikal finsk tekstilkunst.

Birgit Hagen: Skisser fra en barndom, 1989-90, fra en serie malerier på plate. Fra utstillingen i Drammens Museum, hovedbygningen. © Birgit Hagen / BONO. Foto: Øivind Storm Bjerke.

Å male med tråd  
Hagen har skrevet et sted «Jeg vil veve som om jeg malte», og utstillingen viser nettopp dette. Hun bryter ned billedformatet til små former som kan veksle mellom organiske flekker og geometriske former, og skaper et spill av mindre former som fletter seg sammen til en levende overflate. Det er intense bilder som suger blikket til seg og oppsluker betrakteren. Hagen arbeider her videre med visuelle problemstillinger forankret i Cézanne og kubismen, slik vi også finner det hos flere av Hagens samtidige malere. Det er sjelden å se en så naturlig sammenføyning av tekstilkunst og maleri som her. Det peker på at nedbrytingen av et strengt skille mellom kunstarter og sjangre, er noe av det mest interessante i arven etter modernismen. I en alder av sytti år viet hun seg helt til maleriet. I rekken av små bilder på plater, som henter motiver fra hennes barndomserindringer, bringer hun erfaringene fra broderi over i maleriet, og bruker nå penselen som om den skulle være en brodernål. Flater, figurer og tekster flettes sammen til høyst egenartede bilder, som kan påminne om hvordan mange malere i etterkrigstiden hentet inspirasjon fra surrealisme og outsider-kunst, for å skape et personlig uttrykk. Malere som Asger Jorn og Jean Dubuffet melder seg som referanser, og viser at Hagen har vært nysgjerrig og informert om hva som rørte seg i tiden.

En kunstskatt i den geografiske periferien
Hagen er verken ukjent, nyoppdaget og fremfor alt ikke en miskjent kunstner. Originaliteten hos Hagen, førte til umiddelbar anerkjennelse. Hun stilte ut tekstiler i Galleri Per i 1949, et galleri drevet av kunstneren Per Rom, med tilhold i første etasje i Kunstnernes Hus. En utstilling som ble møtt med gode kritikker. Spesielt hennes koloristiske evner ble fremhevet. Hagen ble trukket inn i en krets av kunstnere med den sentrale tekstilkunstneren Sigrun Berg og Paul René Gauguin. Hun stilte ut på Triennalen i Milano, og foretok studiereiser til Paris og Hellas. En utstilling på Kunstindustrimuseet i 1970 høstet igjen gode kritikker. 

Birgit Hagen: Mørk Akropolis, 1968, billedvev. © Birgit Hagen / BONO. Foto: Øivind Storm Bjerke.

Insisterte på å holde sine verk samlet
Ved å insistere på å holde sine verk samlet, ble Hagen ikke representert i de nasjonale institusjonene. Da hun døde i en alder av nittito år, hadde Hagen skjenket Hallingdal museum sitt livsverk. Museet har gjennom de siste tjue årene systematisk bygget opp kunnskapen om Hagens kunst. Det foreligger to bøker om kunstneren. Den ene tar for seg hennes tekster som dikt til bilder og den andre er forfattet av kunsthistoriker og billedkunstner Runa Boger. Utstillingen i Drammen presenterer hennes kunst på en måte som innbyr til ytterligere bekjentskap med kunstnerskapet. Utstillingen peker også på at mye viktig kunst er skapt og fortsatt er å finne utenfor Oslo. 

Stikkord