Aktuelt tilbakeblikk i Arendal

I forgrunnen. Inghild Karlsen: Krabbetid, 2021, akryl © Inghild Karlsen / BONO 2021. Foto: Øivind Storm Bjerke.

De retrospektive utstillingene av kunstnerskapene til Inghild Karlsen og Bård Breivik er svært gode. Begge er kilder til å forstå nedbrytingen av det kunstneriske hierarkiet mellom kunstartene.

ARENDAL
Bomuldsfabriken Kunsthall
Inghild Karlsen: Installasjoner 1979 – 2021
Står til 30. januar 2022

ARENDAL
Bomuldsfabriken Kunsthall
Bård Breivik: War Paint
Står til 15. mai 2022

En pioner for idé og installasjonskunst i Norge

Inghild Karlsens navn kom på leppene til alle kunstinteresserte nordmenn i 1979. «Fugleskremsler», femten blafrende, spøkelsesaktige figurer i filt, montert på jernstenger på en øy i havgapet utenfor Mandal, ble saget ned med baufil. Om det var resultat av at vandalen mente at kunsten var noe møl, eller at kunstverket var uttrykk for symbolsk motstand mot rovfiske på havet og oljeutvinning i Nordsjøen, skal være usagt. Tilbake står dokumentasjonen i form av fotografier som inngår i den brede representasjonen av Karlsens livsverk i Bomuldsfabriken.

Presentasjonen av Karlsen er formet som en serie installasjoner organisert som en vandring fra rom til rom, der hvert avsnitt utgjør en egen fortelling. Det understreker kunstnerens historiske betydning som en viktig pioner innenfor bruken av installasjoner som et selvstendig medium. Et medium til å fortelle historier gjennom enkeltverker ført sammen på en bestemt måte innenfor et avgrenset rom. En selvstendig kunstform i grenselandet mellom billedkunst, skulptur og scenografi.

Inghild Karlsen: Fantasi Metro, 1985, selskinn © Inghild Karlsen / BONO 2021. Foto: Øivind Storm Bjerke.

Håndverk og materialkunnskap

Da hun slo igjennom med sine arbeider i filt, henviste kunstneren til bestemors toving og filtarbeider som inspirasjon. Hva kan trumfe en slik påkalling av bestemor som kilde for eget arbeid? Ferdigheter og håndverksmessig bearbeiding av materialer knyttet til næringer, levesett og kultur basert på utnytting av naturressurser i nordområdene og Arktis, erstatter hos Karlsen tradisjonelle kunstneriske medier og materialer. Borte er bildene av nordområdene, slik vi kjenner dem fra Thorolf Holmboe, Karl Erik Harr og Kåre Kivijärvi. 
 

Tradisjonelle motivklisjeer er erstattet av knokkelrestene etter sel og hvalfangst omformet til skulpturer og objekter av selskinn og filt. Det visuelle språket i en serie grafiske arbeider og tegninger, bygger i stor utstrekning på kombinasjoner av geometriske grunnformer. Bruken av grunnformer peker på betydningen de har i ornamenter på tvers av tidsaldre og kulturer.

Bård Breivik: War Paint, 2015, triptyk © Bård Breivik / BONO 2021. Foto: Øivind Storm Bjerke.

Nedbrytingen av det kunstneriske hierarkiet mellom kunstarter

Referansen til tradisjonshåndverk og kunnskapsoverføring mellom generasjoner, bidrar til å bryte ned forestillinger om en dyptgripende forskjell mellom håndverk og kunst. Karlsen hadde studert under Bård Breivik og følger opp en kunstpraksis som med utgangspunkt i et gjennomarbeidet idégrunnlag brøt radikalt med innarbeidede forestillinger om hva som kunne være kunst. Det er kunst som har bidratt til å endre det norske institusjonsbildet, der konsolideringen av ulike museumstyper som har dominert de siste tretti årenes museumsfelt, kan begrunnes i slike kunstpraksiser.

Bård Breiviks siste krig

Det føles riktig at utstillingen av Karlsen omfavner Bård Breiviks siste kunstprosjekt; War Paint, presentert i to saler. Breivik ble i 2014 diagnostisert med kreft og døde i januar 2016. Gjennom hele hans produksjon spilte referanser til ulike kulturer en vesentlig rolle. I sin avskjed med kunsten og livet, griper Breivik tilbake til et av sine tidligste arbeider med hoder i bly av indianere. Ansiktsmalingen er inspirert av bruken av krigsmaling i ansiktet hos nord- amerikanske urfolk

: Bård Breivik: War Paint # 11, 2015, olje på lerret © Bård Breivik / BONO 2021. Foto: Øivind Storm Bjerke.  

Ideen blir realisert gjennom fotografier. En billedteknikk som hadde dominert kunstscenen i den tiden han selv var aktiv, men som han selv ikke hadde benyttet i egen praksis. Bildene ble produsert i samarbeid med portrettfotografen Anders Bergesen og sminkør Linda Røhmen, med Bårds datter, Linda, som assistent. Når han lykkes arbeidet med å føre idéen over i gjenstander, ligger det i hans uvanlige evne til presist å formulere og kommunisere sine ideer til medarbeidere, som sto for selve utførelsen. 

Fotografiene i utstillingen er overveldende i sin monumentalitet og gripende i presentasjonen av den dødsmerkede kunstneren. Han har gått til krig mot kreften, og stirrer døden trassig i hvitøyet. Det har blitt en mektig og tankevekkende avslutning på et enestående livsverk.

Stikkord