Foredler, utdyper og beriker

Anders Sletvold Moe
Permutations with Repetitions
Maleri
Trafo Kunsthall, Asker
Står til 24. oktober.
 

Tittelen Permutations with Repetitions, referer til variasjoner av kombinasjoner av et felt i en gitt utstrekning. Malt henholdsvis i grønt eller svart, som deler opp bildeformatet til et geometrisk basert mønster. Antallet mulige kombinasjoner er beregnet av en computer, som også har gjort utvalget av verker – alle omsorgsfullt malt for hånd. Dette kunne lett blitt tørt og kjedelig, hvis det ikke var for at det enkelte arbeidet er utført med en fornemmelse for variasjoner i stofflige effekter. Fornemmelsen for variasjoner tilfører enkeltverkene individualitet.

Bruken av voks i malingen gir overflater med rike vekslinger i matte og glansfulle partier påført med palettkniv. Bruken av tape resulterer i markerte linjer som her og der er glattet ut. Der likefargede felter møter hverandre, er det disse sporene som skiller feltene. Diskusjonen om maleriets karakter av objekt har gått heftig i mer enn seksti år. Når man oppdager at maling- sjiktet danner en om lag 2,5 millimeter tykk hinne på lerretet, melder spørsmålet seg om hvorfor kunstneren ikke har problematisert avstanden mellom dette sjiktet og veggen bak, på en mer sofistikert måte enn bare å bruke en blindramme som markør av denne avstanden. For øvrig er det verdt å feste seg ved hvordan kunstneren har variert påstrykningen av malingen mot flatenes ytterkanter.

Små forskyvninger og ujevnheter

Et kaldt neonlys bidrar til å gi en kjølig temperatur i det intenst grønne. For å ta inn helhet og detaljer må man oppleve refleksjonen av lyset på flatene fra ulike vinkler, for å oppdage de små forskyvningene og ujevnhetene i hvordan fargestoffet er påført. De bittesmå spenninger kan få hjernen til en malerinerd til å dirre av begeistring. 

Utstillingsrommet på Trafo oppleves som langt og trangt, noe som er en utfordring for presentasjonen av Sletvold Moes malerier. Arbeidene er montert på to av rommets fire vegger; fordelt med to rader på en kortvegg og åtte på en møtende langvegg. Det skaper en L - form i rommet. Med det unngår kunstneren at verket oppfattes som enten en dekorativ komposisjon på en vegg eller en romdekorasjon spredt over fire veggflater, men resultatet er at verket også kan leses som ett objekt i rommet, noe som virker umotivert.

Berører gjennom form, farge, linje

Sletvold Moes arbeider kan fylle veggene i minimalistisk utstyrte nye store og små bygg og by på uproblematisk øyenslyst. En slik ramme for vår forståelse av hans formalistiske bestrebelser, snevrer det inn til et spørsmål om å plassere denne kunsten i forhold til kombinasjonen av kjøpevaner, smak og marked. Sletvold Moes kunst fortjener å betraktes opp mot en noe mer utfordrende sammenheng. Han setter de kunstneriske virkemidler i arbeid for å produsere en virkelighet som ikke bare gjenspeiler og gjentar noe allerede gitt og opplevd, men foredler, utdyper, beriker og skaper et større mangfold av sanselige inntrykk ut fra et ideal om et «rent» (“forenklet” og abstrahert maleri) maleri - l´art pour l´art - kunst for kunstens skyld. Et maleri som ikke berører oss gjennom hverken fantastiske eller realistiske fortellinger, men gjennom form, farge, linje, punkt, flate og rom.

Sletvold Moe viderefører den rike arven fra 1900 – tallets konstruktivistiske tradisjon, som formulerer seg i et visuelt språk av grunnformer med stort kommunikasjonspotensial på tvers av grenser, produksjonsformer, tid og kultur.