Anna Dorothea Therbusch – en nærsynt 1700-talls kunstner

Anna Dorothea Therbush: Selvportrett, ca. 1782. © Staatliche Museen zu Berlin. Foto: Gemäldegalerie / Jörg P. Anders.

Anna Dorothea Therbusch (1721-1782) er en av fortidens mange kvinnelige kunstnere som nå løftes frem igjen. Det skjer i utstillingen Anna Dorothea Therbusch Eine Berliner Künstlerin der Aufklärungszeit i Gemäldegalerie Berlin. Utstillingen står frem til 10. april i år.

De siste 20-30 årene har stadig flere kvinnelige kunstnere blitt gjenoppdaget og løftet ut av glemselen. "Why have there been no great women artists?" spurte kunsthistorikeren Linda Nochlin i sitt kjente essay med samme tittel i 1973. Nochlins kjente spørsmål er et lurespørsmål som forutsetter nettopp dét det spørres etter, nemlig at det aldri har funnets noen store kvinnelige kunstnere. Spørsmålet konstruerer den forestillingen det vil til livs, et slags "Catch 22". Sannheten er selvfølgelig at det har funnets flere store kvinnelige kunstnere, samt filosofer og forfattere, om enn i langt mindre monn enn mannlige, men dessverre blir mange av disse utelatt når historien skrives.

Anna Dorothea Therbush: Selvportrett, ca. 1780. © Staatliche Museen zu Berlin. Foto: Nationalgalerie / Anders Kilger.

Anna Dorothea Therbusch er en av disse. Hun ble født i Berlin i 1721 som datter av den polsk-tyske hoffmaleren Georg Lisiewsky. Både hun, broren og søsteren gikk i lære hos faren, og ble regnet som maleriske vidunderbarn. Da hun giftet seg med en versthuseier og fikk fem barn måtte hun legge alle kunstneriske ambisjoner til side. Men da Therbusch nådde 40-årene og barna flyttet ut, tok hun malingen opp igjen med stort engasjement og imponerende bragder. Therbusch var en av få kvinnelige malere i sin samtid som lyktes å bli medlem av Europas den gang viktigste kunstinstitusjon; Académie royale de peinture et de sculpture i Paris.

En av fransk opplysningstids viktigste personligheter, Denis Diderot, mannen bak Encycopédien og kjent for sine sarkastiske kunstkritikker, ga henne overraskende positiv omtale, om enn rimelig sexistisk. Han bemerket at hun var en fabelaktig maler, men verken ung, vakker eller kokett. Diderot og Therbusch innledet visstnok et forhold, noe som inspirerte forfatteren Éric-Emanuel Schutt til å skrive et teaterstykke som i 2000 igjen ble filmatisert som Le Libertin - med selveste Fanny Ardant i rollen som "Madame Terbouche".

Paris og Frankrike var krevende for en voksen, kvinnelig tysk maler; hun fikk ikke mange oppdrag og flyttet derfor tilbake til Tyskland. Her ble hun etter hvert en ettertraktet og populær portrettmaler og har portrettert mange tyske aristokrater og viktige navn innen tysk opplysningstid, som for eksempel Fredrik den store. Therbusch døde 61 år gammel i 1782.

Installasjonsfoto fra utstillingen Anna Dorothea Therbush. Eine Berliner Künstlerin der Aufklärungszeit i Gemäldegalerie i Berlin. © Staatliche Museen zu Berlin / David von Becker.

I likhet med andre store malere som Artemisia Gentileschi (1593-1653), Angelica Kaufmann (1741-1807) og Elisabeth Vigée Le-Brun (1755-1842) var Anna Dorothea Therbusch datter av en maler og gikk i lære hos sin far. Fedrenes betydning for døtrene kan knapt overdrives. Kvinner hadde ikke adgang til undervisning ved kunstakademiene, og det ble regnet som usømmelig for kvinner å male etter naken modell. Mange talentfulle kvinnelige malere ble derfor henvist til stilleben og dyremotiver. Men dersom ens far var maler og hadde eget atelier kunne datteren få studere levende modeller og menneskekropper der. Fedrenes oppmuntring og anerkjennelse av talent var helt avgjørende for at disse kvinnene skulle lykkes.

Mange kvinner som var feiret og anerkjente i sin egen tid ble utelatt når historien skulle skrives, men gjenoppdages og plukkes fram igjen i våre dager. Det er definitivt noe å gledes over.

Stikkord