Skumringstimen

OSLO
Van Etten
Jannicke Låker
Mørkelagt
Tegning, maleri, video
Står til 3. oktober 2021

Van Etten holder og åpent lørdag og søndag fra 13:00-16:00 og etter avtale. Kontakt galleriet på: info@vanettengallery.com

Jannicke Låkers soloutstilling på Van Etten, Mørkelagt, synes å handle om dette. Utstillingen er forbundet med filmprosjektet «Tilbake til skogen», som ennå er i forberedelsesfasen. Alvoret som ulmer i verkene er bunnet i utkikkspunktet: her er det noen som ser, men ikke gjennom en nøytral kameralinse. Landskapet virker å være farget av en sinnstilstand, og betrakteren dras rett inn.

Ikke et stort åpent landskap 

Til sammen seks kulltegninger og åtte oljemalerier henger på veggene i det halvt underjordiske gallerirommet. Låkers figurative malerier anstrenger seg ikke for å etterligne virkeligheten, likevel er det noe levende ved dem. Her er ikke penselstrøkene nøye planlagt, men bærer preg av en fintfølende hånd som er godt kjent med lys, skygge og fargebruk.

Maleriene utgjør ingen luftige, vidstrakte pusterom. Derimot har vi ankommet hjørnene, loftet eller kjelleren: mindre rom der det som tidligere var bortgjemt nå får lyset kastet på seg. Vi ser krattskog fargelagt i atmosfærisk lilla og lyseblått, og månen som gjør alle konturer sølvskimrende. I bortimot alle maleriene finnes det blant busker og trær et sittemøbel, et sted man gjerne holder en vanskelig prat (enten det er med en annen, eller seg selv). Dette er kontemplasjonens sted – her går man innover.

Skogen og underbevisstheten

Kulltegningene er koblet til maleriene ved at de også viser steder. Enda viktigere er det at stedet blir sett gjennom noens blikk. Utsikten fra en nattlig biltur er gjentagende, og perspektivet får det til å kjennes ut som om noe spesielt har hendt, en krise av noe slag. Sentralt er dog ikke fortvilelse eller håpløshet, men en tyngde av ettertenksomhet.

De aller fleste av verkene har å gjøre med skogen. Slik som havdypet kan skogen symbolisere underbevisstheten: jo dypere du synker ned i den, jo skumlere saker er det som dukker opp og konfronterer deg. Metaforen er klinkende klar, og av den grunn svært treffsikker.

Innsiktens kaos

Låker er en ringrev innenfor film- og videokunst. Også denne utstillingen inkluderer et videoverk: ut fra mørklagte busker kravler et vesen frem, sukkende og stønnende. Vesenet, et menneske tilgriset av jord og med kvister i håret, forsvinner fra synsfeltet før hun dukker opp helt inntil kamera med store, våte øyne mens hun gjentar: «jeg er så sint, jeg er så sint», fra sammenbitte tenner. Elementene er enkle, men virkningen sterk. Her tematiseres den ofte brutale konfrontasjonen med rå, dyptliggende følelser, som bare smeller opp i ansiktet på deg og gjør deg redd.

Til forskjell fra de andre maleriene er vi plassert innendørs i verket «Pikerommet». Rommets underlige dimensjoner gir følelsen av å være i en form for rus, eller er forvirret av andre grunner. Tankene dras mot innsiktens kaos, den absurde følelsen av at kjente ting blir vridd til noe fremmed, ved en innsikt som bryter opp og snur opp-ned på verden. Heldig er den som aldri har kjent på noe sånt.

Hos Låker er verden mørklagt og litt fordreid. Fenomenologien forteller oss at det er viktigere hvordan tingene fremtrer for oss, ikke hvordan de rent objektivt er. Omgivelsene er aldri nøytrale, men er farget av vårt indre. Noen ganger må man vandre gjennom natten.