Intervju med Grethe Hald Kunstprosjekt Sogevegen i Vest-Telemark

Med tunnelen ble reisestrekningen halvert, og Hjartdal, Svartdal og Flatdal mistet hovedferdselsåren, bygdenes livsnerve i uminnelige tider. Som kompensasjon ble det bevilget 40 millioner til ulike tiltak, som etablering av stoppesteder, infoskilt, sykkelveger, osv., men også midler til et kunstprosjekt som kunne bidra til utvikling av bygdene og lokalsamfunn. Det meste ble avsatt til investeringer i infrastruktur, arkitekt- og landskapsprosjekter m.m., men hele 10% av budsjettet ble øremerket kunst.

Kunstkonsulent Grethe Hald kan fortelle at kunstprosjektet omfatter fem ulike tiltak på den 11 km lange omveien, som har fått navnet Sogevegen. Sogene, kulturlandskapet og kunsten fremstår som hovedtemaer i prosjektet, men historien om skysstasjonen Nutheim og kunstnerkolonien i Flatdal er også viktig. Her møttes Henrik Sørensen og hans kollegaer, og skapte en kunstkanon gjennom første halvdel av 1900-tallet. Utdannet og inspirert av franske modernister som Cezanne og Matisse, mente mange nettopp her å finne en ny syntese mellom det «fremmede» (les innflytelsen fra Paris) og det «hjemlige» i norsk natur og kultur.

Hald understreker at den historiske arven etter dette fortsatt er tydelig til stede:

- To av kunstnerne som medvirker i prosjektet Sogevegen, har direkte tilknytning til Nutheim i dag. Philipp Dommen (f. 1952) og Ånond Versto (f. 1984) ble engasjert på et tidlig tidspunkt, og at nettopp disse to er blant de utvalgte kunstnerne er ingen overraskelse.

I min tid som daglig leder for Sørlandsutstillingen, plassert i Telemark kunstsenter, ble jeg oppmerksom på de mange dyktige kunstnerne i fylket, og siden har jeg fulgt med på mange av dem. Til dette stedet var det behov for noe som ruvet, som var godt synlig og kunne markere Nutheim. Da kom Phillip Dommen raskt fram i min bevissthet. Han ble så en av de første kunstnerne som ble tildelt oppdrag fra kunstutvalget, og kunne avduke sin skulptur Nutheim Totem i 2020.

Ånond Versto sitt oppdrag har vært å skape hele fem nye markører langs veien i form av skulpturer?

- Ja, det var viktig at markørene pekte mot attraksjoner langs veien, men også kunne plasseres i nærheten av infrastruktur langs veien. Markørene skulle bidra til Sogevegens tematiske sammenheng, og innledningsvis ble bygdelag og lokale interessegrupper invitert til å bidra med innspill. Spørsmål som melder seg er «hva gir vi fra oss» og «hva er det vi får». Selv om det ikke er slik at forslag tas direkte til følge i kunstprosjektet, tok vi med oss innspillene videre og lot Ånond analysere situasjonen med stedet og historien. Bakgrunn for utkastet til Villblomar er kulturlandskapet og redskapene som har formet det, og i en av skulpturene er ljåen, ett av de lokale innspillene, et sentralt element.

I tillegg til de mer tradisjonelle skulpturprosjektene involverer Sogevegen to tiltak som bygger på lokale prosjekter, nemlig å få nytt liv i nedlagte Holm landhandel i Hjartdal og grendeskolen i Svartdal?

- Disse prosjektene har et tydelig lokalt eierskap og vi var interessert i hvordan kunsten kunne intervenere i de lokale prosessene. Vi satte oss grundig inn i ønsker og ideer for stedene, og i tilfellet med landhandelen ble det foreslått kunstnere som kunne jobbe med plasseringer i butikklokalet, og prosjekter som knytter an til kulturlandskapet gjennom film eller foto. Kunstnerne som ble foreslått er spesielt opptatt av tema som kulturlandskap og botanikk, og dette viste seg å være i midt i blinken for hva de var opptatt av i Hjartdal. Her har møtene mellom lokale ressursmiljøer og kunstnerisk kompetanse fungert veldig bra (Kunstnerne Hans Kristian Borchgrevink Hansen (f. 1985), Ellen Henriette Suhrke (f. 1984) og Jadwiga B. Podowska (f. 1964) skal senere fullføre sine prosjekter i Holm landhandel, mens Barbro Raen Thomassen (f. 1955) skal gjennomføre sitt prosjekt for skolehuset i Svartdal). 

Det kan virke som om disse foretaksomme grendene med enestående fokus på forvaltning av kulturlandskap, artsmangfold og historie, utgjør en fortropp i forhold til miljø- og ressursspørsmål, snarere enn å henge etter i samfunnsutviklingen, slik distriktene gjerne fremstilles?

- Det kan godt hende. Blant ildsjelene i de ulike lokalsamfunnene som har vært opptatt av dette lenge, er det et veldig kraftfullt engasjement. Og kanskje er det slik at dette skjer flere steder samtidig i disse tider.

Foruten de nevnte prosjektene åpner også Hans Martin Øien (f. 1964) en stor skulptur i Flatdalsøyan i løpet høsten, der idrettslaget har vært sparringspartner. En artist book i form av reisedagbok vil etter hvert også ta form i samarbeid mellom Hans Kristian Borchgrevink Hansen og Ånond Versto i 2022.