Intervju med Tom Kosmo Kjemper for originalgrafikkens fremtid

Kunstner og styremedlem i  Norske Grafikere, Tom Kosmo. Foto: Thor Brødreskift

Markedet oversvømmes i dag av reproduksjoner med liten verdi som selges som kunst. Nå vil Norske Grafikere utviklingen til livs en gang for alle og kjører en intens kampanje for å informere kunstkjøpere om de faktiske forholdene. 

Norske Grafikere har gitt ut en grafikkguide... Hvorfor var det nødvendig?

Dette med trykk spenner over et stort spekter av uttrykk og ting. Alt fra gatekunst til arbeider man finner i mer kommersielt orienterte gallerier og rammebutikker til grafikk som samtidskunst. Det er klart at dette er et uoversiktelig og stort marked, og det er vanskelig å orientere seg i dette dersom man ikke besitter fagkunnskap. Uten noe fagkunnskap er det vanskelig å avgjøre hva som er hva. Gjennom blant annet Grafikkguiden er vårt mål å bevisstgjøre kjøperne om hva de får.

Men, hvorfor kommer guiden akkurat nå?

Det finnes ikke et enkelt svar på det, men vi har for tiden et ekstra stort engasjement i organisasjonen. Det har nok å gjøre med at vi har fått en ny, dyktig daglig leder, Kristin Mandt Heim, og med henne et enda større pågangsmot. At vi kontinuerlig jobber med å styrke interessen og kjennskapet til originalgrafikk ligger forøvrig i våre vedtekter og handlingsplaner. Retningslinjene for originalgrafikk ble revidert i 2009, men vi har i lang, lang tid kjempet for grafikken som en kunstnerisk uttrykksform – på linje med alle andre kunstneriske uttrykksformer. I motsetning til den utbredte forestillingen om grafikk som billigversjonen av kunstverk i et annet medium.

Samarbeider dere på noe vis med auksjonshusene rundt annenhåndsmarkedet?

Egentlig ikke. Vi hadde en debatt på Blomqvist for et par år siden. Når det er sagt, skulle vi gjerne hatt rollen som autoritet når det kommer til spørsmål om ekthet og prissetting. Det er også litt av formålet med den kampanjen Norske Grafikere nå kjører, at vi skal fungere som et kompetansesenter. Vi registrerer jo at i visse tilfeller blir reproduksjoner priset enormt høyt, langt over sin faktiske verdi. Problemet viser seg klart når folk henvender seg til auksjonshusene for å selge videre reproduksjoner som i utgangspunktet er priset for høyt. Vi er svært opptatt av at man skal merke originalkunst på en annen måte enn reproduksjoner, og selvsagt skal originalkunst prises høyere enn reproduksjoner. Det er også noen andre økonomiske aspekter her: reproduksjoner er i utgangspunktet momspliktige. Hvis markedet for reproduksjoner sprer seg, risikerer vi at grafikkmarkedet blir utestengt fra det momsfritaket som i dag finnes for originale kunstverk.

Betaler de som selger reproduksjoner 5% avgiften?

Det er jo også en sak som er veldig uklar. Vi vet rett og slett ikke hvordan dette praktiseres rundt om i det private kunstfeltet. Her er det mye å ta tak i fra skattemyndighetens side.

Vil du si noe generelt om reproduksjoner?

Selve begrepet reproduksjon er jo egentlig helt ukontroversielt. En reproduksjon er en gjengivelse av et kunstverk i et grafisk medium som mangfoldiggjøres. Slik brukes begrepet i trykkeindustrien, i Åndsverks- og Skatteloven, ved de store museumsinstitusjonene og av oss i fagmiljøet. Alle som er inne i kunstfeltet vet hva en reproduksjon er kontra et kunstverk. De som selger reproduksjoner som kunst utnytter bare folks manglende kunnskaper.

Hvordan kan man forhindre at mennesker som i god tro går for å kjøpe et kunstverk ikke blir lurt?

Ved å spre informasjon som er riktig. Det jeg tror at alle forstår er at en gjengivelse av et originalt kunstverk ikke i seg selv kan være et originalt kunstverk.

Men, det finnes vel gråsoner mellom originaler og reproduksjoner...?

Enhver reproduksjon vil jo tilføre noe til kunstverket eller ta vekk noe fra kunstverket. Og så kan man jo påstå at den prosessen gjør det til et nytt verk. Dette finnes det mange eksempler på. At man avfotograferer og gjengir eksisterende kunstverk, for eksempel et maleri, og man gjør en endring der, ja så tar man det ut i en gråsone. En annen måte er jo dette med håndkolorering. Man reproduserer et arbeid i svart-hvitt og så håndkolorerer man verket – da har man på en måte en ny original. Det er mange gråsoner og det er jo også derfor dette er så vanskelig. Vi trenger virkelig et aktivt fagmiljø. Alt vanskeliggjøres av at det finnes store kommersielle aktører som bevisst desinformerer rundt disse spørsmålene.

Tilspisser situasjonen seg på grunn av den økende digitaliseringen?

Ja, absolutt. Feltet har blitt svært endret med det digitale og den allmenne tilgjengeliggjøringen. Norske Grafikere anerkjenner digitalgrafikk som originaler og har flere medlemmer som jobber seriøst i disse mediene. Samtidig kan jo hvem som helst finne et kunstverk på nettet og bare skrive det ut... , det er realiteten. Under slike forhold sitter vi som grafikere på en helt unik posisjon og kompetanse. Den skal vi nå ut med.

Prosessfoto av grafikkproduksjon. Foto: Tou Trykk.
Prosess med utviklingen av tresnitt. Foto: Tou Trykk.

Det lover godt for spredningen av informasjonen at NRK valgte å sette Ole Torp på et intervju med styreleder i Norske Grafikere, Karin Augusta Nogva, om ekte og uekte grafikk i selveste Lørdagsrevyen for en kort stund tilbake siden.

Stikkord