fbpx Kunst - alt eller ingenting?

Kunst - alt eller ingenting?

Stillbilde fra Ane Hjort Guttus videoverk How to become an Non-artist? fra 2007. © Ane Hjort Guttu / BONO 2021
Foto: Hilde Mørch.
Med Ane Hjort Guttus tankevekkende video How to become an Non-artist? (2007) som omdreiningsverk stiller kurator Kjetil Røed grunnleggende, viktige og interessante spørsmål om hva kunst er, kan være og ikke være.

20 anerkjente kunstnere

Kjetil Røed har invitert 20 anerkjente kunstnere, unge og eldre, til å bidra med en barnetegning eller noe de lagde som barn. Utstillingens mål er å se på hva kunstnerne lagde som barn, om det er «vanlige» barnetegninger. Videre reiser han spørsmålet hva «vanlig» er og spør hvor grensen går mellom voksen og barn i en tegning?

De fleste verkene er blitt til da kunstnerne var mellom tre og ni år. De er ti kvinner og ti menn. Den eldste, Victor Lind, 80 år, er representert med tegningen, Trollungen, som han sendte inn som 7-åring til Kristen Ungdoms nyttårsnummer i 1949, mens noen av de yngste, som Anna Ihle, 38 år, er representert med to arbeider; en fargerik og sommerlig akvarell av en prinsesselignende dukke med utflytende ansikt og rød munn omsluttet av et Jæren-lignende strandlandskap, malt da hun var 11 år, og en hekselignende dukke med vidt oppsperrede øyne og munn - som henger fritt og beveger seg med trekken i rommet. Sistnevnte oppfatter jeg at kommuniserer som en motpol til prinsesse-tegningen.

11-årige Anna Ihles akvarell av en prinsesseaktige dukke i strandlandskap. © Anna Ihle / BONO 2021
Foto: Hilde Mørch.

Utstillingens omdreiningsverk

I Guttus sentrale videoverk(se øverst), som vises i et eget rom og som bør ses som en introduksjon før man ser resten av utstillingen, tar hun utgangspunkt i sin 4-årige sønn Einars hjemlige og hverdagslige oppstillinger og kreasjoner. Ved at disse tas på alvor som profesjonelle kunstverk - assemblager, konseptuell skulptur og combine - stiller hun samtidig viktige sentrale spørsmål om hva kunst er og kan være – at mye som ser ut som kunst ikke er det, og mye som ikke ser ut som kunst er det. Det er enkelt og genialt gjort. Som hun sier i videoen: «alt blir til kunst og i samme øyeblikk ingenting». At ved å betrakte livet og tingene rundt oss, hvordan vi forholder oss til disse, kan vi få øye på nye perspektiver. Ny betydning oppstår eller blir til ingenting.

Haier, dinosaurer og skateboard

Den 4-årige Sverre Mallings tusjtegninger av haier og dinosaurer er actionfylte og imponerende utført i sine detaljer.

12-årige Anders Sletvold Moes tegning av seg selv med skateboard og foto av overføringen av tegningen til veggen hjemme på gutterommet. © Anders Sletvold Moe / BONO 2021. Foto: Hilde Mørch

12-årige Anders Sletvold Moe har med tusj tegnet og fargelagt et portrett av seg selv med skateboard, som var en viktig del av hans barne- og ungdomstid. Tegningen ble overførte til veggen hjemme på gutterommet, og vises i et foto under tegningen - ikke ulikt prosessen i hans mange store kunstprosjekter i det offentlig rom som voksen og profesjonell kunstner. 11-årige Snorre Ytterstad viser en detaljert og fantasifylt blyanttegning av en mekanisert verden, en slags evighetsmaskin som gir assosiasjoner til Charlie Chaplins Modern Times (1936).

Fristil og institusjonskritikk

Marianne Heske har valgt å vise en barnets kartleggingsbok hvor hennes far med sirlig skrift har ført inn hennes utvikling – en bok hun som 3-5-åring fikk tak i og fritt overtegnet med fargestifter i en herlig impresjonistisk fristil. Terje Nicolaisen viser et brev han skrev til moren sin som 10-åring hvor han mener det er på tide han får dra til byen på egenhånd for å se fotball på Marienlyst i Drammen - en slags tidlig institusjonskritikk til barndomshjemmets autoriteter. 6-årige Eline Mugaas er representert med en tegning av en frodig dame omkranset av engler. Komme ditt rike! står det på 7-årige Cathrine Constanse Gjelsnes tegning, som viser en oppadstigende sol, en tegning som også er benyttet i pressemeldingen, hvilket nesten kan oppfattes profetisk, på den måten at Galleri 69, etter tre år i Markveien, endelig får flytte tilbake til Toftes gate i september.

11-årige Snorre Ytterstads detaljerte og fantasifylte tegning av en mekanisert verden. © Snorre Ytterstad / BONO 2021
Foto: Hilde Mørch.  

Barn og voksnes fascinasjon for hverandre

Det er, som Kjetil Røed, skriver i teksten som følger utstillingen, viktig å ta barnets fascinasjon av de voksnes verden og den voksnes fascinasjon for barnets verden på alvor. Det gjør han med denne utstillingen. Og - det gjør til fulle Mattias Härenstam med sine to tegninger fra han var 5 år, som han gjennom et rutenett har gjenskapt, forstørret og overført til malerier – denne gang utført av en profesjonell kunstner. Arne Borgan gjør det samme – ved å ha forstørret hodene til tre cowboyfigurer han lekte med som barn til full hodestørrelse.

4-årige Sverre Mallings actionfylte og detaljerte tegninger av haier og dinosaurer. © Sverre Malling / BONO 2021.
Foto: Hilde Mørch.

Hvem har kunsten betydning for og hvorfor?

Utstillingen bringer frem refleksjoner rundt de ulike definisjonene av kunst, og hva kvalitet, profesjonalitet og amatørskap representerer innen kunstverdenen. Tankene går til kurator Kjetil Røeds interessante bok Kunsten og livet. En bruksanvisning (2019) som kretser rundt spørsmål om hvem kunsten har betydning for og hvorfor. Og - som løfter frem hvordan kunst kan være et unikt redskap for å kommunisere og utforske spørsmål rundt våre verdier og hvem vi er. Slik denne utstillingen også på mange måter gjør.

 

Deltagende kunstnere:

Anders Sletvold Moe (f. 1978), Ane Hjort Guttu (f. 1971), Anna Ihle (f. 1984), Arne Borgan, Bjørn Bjarre (f. 1966), Brynhild Winther (f. 1981), Cathrine Constanse Gjelsnes (f. 1969), Eline Mugaas (f. 1969), Karen Nikgol (f. 1983), Kari Steihaug (f. 1962), Kristian Skylstad (f. 1982), Marianne Heske (f. 1946), Mattias Härenstam (f. 1971), Silje Linge Haaland (f. 1984), Snorre Ytterstad (f. 1969), Sverre Malling (f. 1977), Tine Semb (f. 1984), Terje Nicolaisen (f. 1964), Tor Børresen (f. 1962), Victor Lind (f. 1940).

Stikkord