fbpx Innsyn i det komplekse kunstneryrket

Innsyn i det komplekse kunstneryrket

Sti for øye i Stokke, Vestfold. Kunstner Jennie Bringaker og kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke i samtale om Ingerid P. Kuiters kunst. Storm Bjerke med en skitupp, som har falt ned på bakken fra et verk montert oppe i et tre, i hånden. Fra serien Kunstnerliv, vist på NRK november/desember 2021

I den engasjerende serien Kunstnerliv, åpner seks kunstnere opp om valg av levevei og egne arbeidsprosesser. Kunstneriske forbilder og viktige støttespillere slippes også til, men inngående samtaler om kunstverkenes indre logikk glimrer med sitt fravær.

NRK Dokumentar
Kunstnerliv
Premiere 2. desember 2021
Sesong 1
Serieregi og fortellerstemme: Njål Engesæth

Episoderegi: Anita Reinton Utgård og Christian Scharning
Komponist: John Erik Kaada

Med: Sverre Bjertnæs (Bendik Riis), Trude Viken (Edvard Munch), Ahmed Umar (Lotte Konow Lund), Maria Pasenau (Bjarne Melgaard), Sverre Malling (Louis Moe), Jennie Bringaker (Ingerid Kuiters).

Den rolige fortellerstemmen til Njål Engesæth og den langsomme flyten i komponist John Erik Kaadas musikk, supplert av varlig innslusing av individuelt plukket musikk, fletter sammen historiene til kunstnere som ikke er til forveksling lik hverandre, for å si det sånn: Sverre Bjertnes, Trude Viken, Ahmed Umar, Maria Pasenau, Sverre Malling og Jennie Bringaker. De har/har hatt hver sine forbilder som de snakker om eller med i sine «egne» episoder, og er, hver især, levende eksempler på at også skapende mennesker kan la seg inspirere, påvirke- og også hjelpes av andre uten å miste sin egen individualitet av den grunn. Denne tankegangen går forøvrig som et mantra gjennom sesong 1: «I kunsten som i livet bygger vi videre på andres erfaringer».

Sverre Malling tegner etter modell. Fra serien Kunstnerliv, vist på NRK november/desember 2021

Å jobbe med kunst – et mulig yrkesvalg
Den aktuelle serien minner om betydningen TV-mediet kan ha som formidler av det som skjer i kunstfeltet inn i hjem der kunst ikke er et tema, slik mange av oss som vokste opp i Norge på slutten av 1960-tallet/70-tallet fikk erfare. Det var i den tiden da NRK og nabolandets SVT 1 og SVT 2 med største selvfølgelighet også presenterte folkeopplysende og almendannende kunst- og kulturprogrammer. Den tiden da programskaperne i NRK radio hadde tillit til at lytterne kunne ha godt av å høre både nyheter, folkemusikk, klassisk, jazz, populærmusikk, andakter, humorprogrammer og teaterstykker – på en og samme kanal. Alt hang på et vis sammen med alt. Dersom NRK nå ønsker å la seg inspirere av storheten i egen fortid og har ambisjoner om å styrke formidlingen av kunst og samtidskunst – hva kunne ha vært bedre? For barn og unge kan det å bli eksponert for TV-programmer om kunst bidra til å gi retning til et liv. Intet mindre. I den kommende episoden om billedkunstneren Sverre Malling, «Sverre Malling & Louis Moe» gis seeren en fornemmelse av at det i gitte tilfelle kanskje forholder seg nettopp slik.

I hver sin generasjon. To samtidskunstnere med respekt for hverandre: Maria Pasenau og Bjarne Melgaard. Fra serien Kunstnerliv, vist på NRK november/desember 2021

Å etablere en interesse for kunst
I tillegg til å vekke en spesiell interesse for kunstnerskapene til den enkelte portretterte kunstner og hans eller hennes forbilder, evner programserien Kunstnerliv antakeligvis også å aktivisere en generell interesse for kunst hos seerne. Gjennom å følge relativt tett på de individuelle, høyst forskjellige arbeidsprosessene­­ til, for eksempel, Maria Pasenau, Trude Viken og Sverre Bjertnes – både den konkrete håndfaste delen og alt tanke- og følelsesarbeidet som går forut for deres kunstproduksjon – vekkes, muligens, en overordnet forståelse av at kunst kan bringe egenartete og attraktive former for innsikt. Og videre: at den enkeltes – og ikke bare kunstnerens – livsholdning, selvforståelse og kunnskap om verden kan utformes gjennom det å aktivt forholde seg til kunst. Ikke utelukkende gjennom å produsere, kjøpe og/eller eie kunst, men gjennom å oppsøke den i museer, i gallerier, gjennom å bla i kunstbøker – eller å se på TV.

Ahmed Umar, en av de portretterte kunstnerne i serien Kunstnerliv, vist på NRK november/desember 2021

Ikke uten vanskeligheter
I noen av seriens episoder får vi kjennskap til hvor hardt det kan være både personlig –  blant annet i relasjon til egen kultur og familiebakgrunn – og økonomisk å velge et liv som kunstner. Det gjør sterkt inntrykk å se motet til den anerkjente, politiske, sudanesiske kunstneren, Ahmed Umar, som, blant annet, har bearbeidet utstøtelsen fra egen familie på grunn av sin homofile legning, gjennom egen kunst. Episoden om Uhmar, som også rommer en interessant samtale med og introduksjon til Uhmars forbilde, kunstner og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Lotte Konow Lund, demonstrerer hvordan et menneske som blir dårlig behandlet av sin egen familie, kan bygge seg nye, nære relasjoner. Og til slutt: i de severdige episodene om samtidskunstnerne fotografen Maria Pasenau, «Maria Pasenau & Bjarne Melgaard» og Jennie Bringaker , «Jennie Bringaker & Ingerid Kuiters», gis, uten sammenligning forøvrig, innblikk i hvordan det å figurere i toppsjiktet i det norske kunstfeltet; å være klart «innenfor», ikke nødvendigvis sikrer egen økonomi. Dessverre.

Nærlesning av verk og en innføring i estetikk
Regiansvarlige for Kunstnerliv, Sesong 2 (planlagt vist i 2022), vil, i tillegg til å videreføre dagens gode konsept, være tjent med å styrke samtalene rundt og nærlesningen av enkelte, utvalgte verk, og å trekke inn flere eksperter innen estetikk. Samtalen om Ingerid P. Kuiters kunst mellom professor i Kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke og Jennie Bringaker, utgjorde et av høydepunktene i sesong 1. Mer av den slags. Det behøver selvsagt ikke være noen motsetning mellom å skulle nå ut bredt og å servere solid fagkunnskap.

Stikkord