Høye ambisjoner for kunst og kultur

8. november la regjeringens Støre frem endringsforslag til statsbudsjettet for 2022. I forslaget, som behandles i plenum i Stortinget 2. desember, heter det, blant annet: «Regjeringen ønsker å styrke kunstnerøkonomien gjennom å øke antallet stipendhjemler. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 33,2 mill. kroner utover forslaget i Gul bok 2022 til opprettelse av ytterligere 100 nye arbeidsstipender» (Pkt.2.3, Post 72).

Landets nye kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen har allerede høstet mye ros for sin vilje til å styrke kunstnerøkonomien. Når det mandag denne uka viste seg at hun også i praksis har den nødvendige handlekraften til å gjøre en forskjell, lot rosen fra kunstfeltet ikke vente på seg.

Styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK), Ruben Steinum, gir på NBKs hjemmesider mandag uttrykk for at den økte bevilgningen er et lovende første skritt på veien mot en kunstnerøkonomireform. Steinum, selv utdannet kunstner fra Statens Kunstakademi i Oslo og tidligere styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS), sier i uttalelsen at dersom alle profesjonelle kunstnere skal kunne leve av sitt yrke, må andelen stipendsøknader som innvilges økes fra dagens 10 prosent til 25 prosent.

Steinum tilkjennegir også at hans ambisjoner strekker seg enda lengre:  
«Vi håper det går mot en ordentlig kunstnerøkonomireform, og en reforhandling og modernisering av utstillingsvederlagsavtalen. 2000 kunstnere fyller hvert år over 100 000 kvadratmeter med utstillinger til publikum i hele landet. Men kunstnernes andel av institusjonsøkonomien er på magre 1,6 prosent. De som skaper kunsten, får ikke betalt for jobben de gjør. Vi håper den nye kulturministeren også vil sørge for at kunstnere som stiller ut ved offentlige finansierte institusjoner skal få anstendig betalt.»

Det er nå å håpe på at den nye regjeringen legger til rette for realiseringen av både Ruben Steinums høye ambisjoner og de nasjonale, overordnete kulturpolitiske målene som allerede for tre år siden ble skissert i stortingsmeldingen Kulturens kraft. En kulturpolitikk for framtida (Meld. St. 8 2018-2019):

        Eit fritt og uavhengig kulturliv som

• skaper kunst- og kulturuttrykk av ypparste kvalitet
• fremjar danning og kritisk refleksjon
• tek vare på og formidlar kulturarv
• skaper og formidlar eit kulturtilbod som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkninga
• er tilgjengeleg for alle og oppmuntrar den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktivitetar
• tilbyr møteplassar og byggjer fellesskap
• fornyar seg og viser evne til omstilling
• har internasjonal gjennomslagskraft og fremjar interkulturell forståing
• styrkjer norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk som grunnleggjande kulturberarar

.