Forlatte rom og gåtefulle landskaper

Mamma Andersson: Dead End, 2010. FWA Foundations for Woman Artists © Mamma Andersson. Foto: Per-Erik Adamsson. Courtesy of the artist, Galleri Magnus Karlsson, Stephen Friedman Gallery og David Zwirner.

Gjennom i underkant av 60 arbeider produsert de siste 20 årene – presentert på tvers av kronologi – henføres publikum i utstillingen Humdrum Days av Mamma Anderssons besnærende, lumre og dunkle stemningsbilder, artikulert gjennom eminente håndverksmessige ferdigheter.

Mamma Andersson
Humdrum Days
Louisiana
Står til 10. oktober 2021.

Svenske Mamma Andersson (f.1962) er ikke bare en av Skandinavias største malere, i de senere årene er hun også nevnt blant verdens fremste i sin sjanger. Andersson er tilknyttet Galleri Magnus Karlsson (Stockholm), David Zwirner (New York/London) og Stephen Friedman Gallery (London). I Norge ble vi kjent med Andersson for fullt da hun i 2006 vant den prestisjefylte Carnegie Art Award (utstilling på Henie Onstad Kunstsenter), og samme år stilte ut på det, den gang, nystartede Erik Steen Gallery på Skøyen. Sammen med sin livsledsager, den anerkjente svenske kunstneren Jockum Nordström, viste hun der en serie grafiske arbeider som gjorde et uutslettelig inntrykk. Det unike kunstnerparet har senere holdt flere dobbeltutstillinger, og den fremste av disse er kanskje WHO IS SLEEPING ON MY PILLOW på David Zwirner i 2010. Andersson stilte for øvrig ut sammen med dansk-israelske Tal R i 2016 (Svanesang. Galleri Magnus Karlsson/Galleri Bo Bjerregaard).

Mamma Andersson i atelieret. Foto: Mats Lillequist.

Mamma Andersson leter høyt og lavt etter inspirasjon til sine bilder. Spesielt interessant er det å notere seg hennes årelange studier av åstedsfotografier og et intensivt studium av forskjellige former for scenografi av det mer tidløse slaget, i arkivet på Dramaten i Stockholm. Andersson forteller i et intervju med kurator for utstillingen, Marie Laurberg, at det snarere var kammerspill og familiedramaer som lokket henne, enn store dramaer med 20 personer (fra katalogen Mamma Andersson Humdrum Days, 2021). Dette er vesentlig informasjon å ta med seg i møte med Anderssons intense og til dels uhyggelige tablåer. Det trekkes også veksel på en rekke andre bildekilder: filmer, bildebøker fra andre land, arkeologibøker, historiske malerier, svart-hvitt fotografier, silhuetter. I et eget monter i utstillingen er det dandert et utvalg bøker (blant annet Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård og en bok om japanske interiører), postkort, fotografier (alt fra egen familie, Pippi Langstrømpe med apen herr Nilsson på skuldrene til en performance av Joseph Beuys) og en enkel bokside med Munchs grafiske blad, De ensomme. Over monteret vises et fotografi av Mamma Andersson i eget atelier.

Stjernekikker

Utstillingen Humdrum Days er generelt pedagogisk anlagt og raus i formen – det bjudes på. I tilknytning til maleriet Stjernekikker beskriver, for eksempel, kurator Laurberg, motivets forhistorie i den tilhørende veggteksten, noe som bidrar til å trigge videre tenkning rundt den sentralt plassere figuren i bildet.

Veggtekst i utstillingen(til høyre) og Mamma Andersson: Stjernekikker, 2012, olje på plate(til venstre) Fra utstillingen Mamma Andersson Humdrum Days, Louisiana Kunstmuseum, 2021. Foto: Mona Gjessing.

Det hører med til historien at Mamma Andersson i et intervju uttaler at alle hennes malerier på en måte er selvportretter: «Man øser fra sin egen brønn – hvor skulle man ellers øse fra?» (fra katalogen Mamma Andersson Humdrum Days, 2021).

Det heslige, det tunge, men også glimt av lykke

Mamma Andersson er av den oppfatning at en stor del av det å lykkes med et bilde ligger i det tekniske. Det betyr imidlertid ikke at det tematiske ikke tillegges vekt. Humdrum Days innlemmer bilde på bilde der Anderssons koloristiske forståelse, tekniske og maleriske briljans brukes til å dvele ved La condition humaine, menneskets adskilte eksistens, og mellommenneskelige relasjoner i alle dets former. Skildringer av lett kvalmende og foruroligende stemninger som tidvis henger igjen i værelser etter at mennesker har forlatt dem, levner ingen tvil om Mamma Anderssons skarpe betraktningsevne. Selv om det i Humdrum Days er de tematisk tyngre bildene som dominerer, figurerer også flere lysere, nærmest idylliske scener i utstillingen. En av disse er det gyldne Solår (2016), et annet, det magiske Svaner (2019).

Mamma Andersson: Svaner, 2019, akryl og olje på plate © Mamma Andersson. Foto: Lucy Dawkins. Privat samling, Dallas Texas. Courtesy of the artist, Galleri Magnus Karlsson, Stephen Friedman Gallery og David Zwirner.

Til tross for at svaner gjennom århundrene har blitt tatt i bruk som symboler for en rekke forskjellige egenskaper i kunst, litteratur og mytologi, opplever jeg at begge de to forut nevnte bildene, i likhet med kjente fremstillinger av idyll i kunsthistorien, spiller på drømmen om det lykkelige mennesket som lever i harmonisk ro med sine omgivelser. I en forstand kan vel også disse karakteriseres som selvportretter.