fbpx Knitring, kravling og kvitring

Knitring, kravling og kvitring

Jana Winderens lydinstallasjon Spring Bloom in the Marginal Ice Zone, 2017, med Inghild Karlsens De rødøyde hundene, 1995, i bakgrunnen.
Foto: Festspillene i Nord-Norge / Veronika Sund.
Det kryr av liv på Festspillene i Nord-Norge der meitemark, mennesker, robotplanter, katter og hunder med mer har samlet seg i et virkningsfullt forsøk på å gjenspeile sameksistens og agens i ulike miljøer.

Festspillene i Nord-Norge
Harstad. Galleri Nord-Norge
Festspillutstillingen 2021:
Jeg er mangfoldig
Står til 25. juli

Utstillingstittelen Jeg er mangfoldig har årets kuratorer, Karolin Tampere og Toril Østby Haaland, hentet fra Viktor Pedersens film fra 2020 - som sammen med over 30 verk av over 20 kunstnere utgjør det kunstneriske mangfoldet på Galleri Nord-Norge i Harstad.

Omgivelsene utenfor huden

Der Pedersen i sin animasjonsfilm tar oss med på en erkjennelsesreise i og utenfor hudens grenser, og slik åpner for en utvidet forståelse, eller rettere sagt oppløsning, av «jeget», fokuserer Jana Winderens lydverk Spring Bloom in the Marginal Ice Zone, 2017, på omgivelsene utenfor huden. Nærmere bestemt Barentshavet. Det knitrer og buldrer fra de åtte høyttalerne der blomstrende plankton og andre arter gir lyd fra seg. Ikke bare påpeker Winderen at det er liv her, men også at disse ikke-menneskelige aktørene sannsynligvis har en eller annen form for agens når de gjør vinter om til vår.

Selve vannkraften

Outi Pieski: Gorži /Water fall, 2016.
Foto: Festspillene i Nord-Norge / Veronika Sund.

Idet jeg hører bølger som slår, legger jeg merke til Outi Pieskis Gorži/Water fall, 2016, som henger på veggen i samme rom. Verket består av en reinsdyrskalle ikledd et samisk sjal hvis frynser fosser nedover, som rennende vann. Små freidige «ører» stikker ut av silkestoffet. Det ligner et mytologisk vesen og jeg lurer på om det er selve vannkraften som har funnet sin plass i utstillingslokalet.

Det inngående bekjentskapet til ulike plantearters habitus og væremåte som ligger til grunn for duftkomposisjonene Simon Daniel Tegnander Wenzel presenterer i sitt «parfymeorgel», vitner om et vennskapelig forhold mellom kunstneren og de ikke-menneskelige artene.

Parfymeorgelet i Simon Daniel Tegnander Wenzels installasjon On Mute Mutiny, 2021.
Foto: Festspillene i Nord-Norge / Siri Døsen.

Den sanselige koblingen mellom lukt og lyd blir tydelig når han i performanceforedraget setter sin egen praksis i kontekst med mystikeren og musikeren Hildegard von Bingen. Wenzels oppmerksomme refleksjon omkring plantene, og musikkinteressen, plasserer også den unge kunstneren i en kunsthistorisk kontekst med soppmøtene til John Cage  – som forøvrig også var representert i utstillingen.

Den muntlige beretningen

I podcastserien Folk og Dyr i Salten viser Søssa Jørgensen og Yngvild Færøy(illustrasjon til podcastserien på forsiden. Foto: Festspillene i Nord-Norge / Renate Jensen) en lignende omtanke. I fem nye episoder introduserer de oss for folk som besitter en helt unik folkekunnskap etter årelange, og omsorgsfulle, møter med rein, havørn, ærfugler og andre arter i dyreriket. De lærerike og rørende fortellingene i podcasten viser også at den muntlige beretningen kan være en betydningsfull kilde for å bedre forstå mangfoldet vi inngår i.

Møter mellom folk og dyr blir også sirlig markert i Camilla Renate Nicolaisen Seagul Signals, 2015-2021, som tar for seg forholdet mellom mennesker og måser. Bird island, en serie med tegninger som er del av det pågående kunstprosjektet, kjennes særlig aktuelt i en tid der den vernede krykkja, på grunn av matmangel på havet, har okkupert bygningsfasader flere steder langs kysten. I tegningene av måker som hviler på menneskeskapt arkitektur – som om det var fuglefjell – strekes det også opp et behov for å finne nye måter der mennesker og fugler kan sameksistere.

En verksliste som blir viktig for fremtidig kunsthistorieskriving

Jeg er mangfoldig er en utstilling som griper grundig inn i en samfunnsforståelse der det menneskesentrerte natursynet ofte skygger for andre innganger. De alternative veiene som det allsidige utvalget av kunstnere tilbyr, gir dessuten en betydningsfull oversikt over kunstpraksiser som utforsker mer enn menneskelige miljøer. Utstillingen sporer opp en tendens i tiden og jeg vil tro at verkslisten blir viktig når samtidens fokus på sameksistens skal skrives inn i kunsthistorien.

 

Deltakende kunstnere: Allora & Calzadilla, Annika Eriksson, Antti Tenetz, Atelier Éditions, Camilla Renate Nikolaisen, Daniel Slåttnes, Eva Bakkeslett, Egill Sæbjörnsson, Gerd Aurell, Inghild Karlsen, Iselin Linstad Hauge, Jana Winderen, Jenna Sutela, John Cage med Lois Long & Alexander H. Smith, Matti Aikio, Mercedes Mühleisen, Michelle-Marie Leteliér, Outi Pieski, Simon Daniel Tegnander Wenzel, Yngvild Færøy og Søssa Jørgensen, Viktor Pedersen, Åsa Sonjasdotter.

Stikkord