Et øyeblikks nærvær

Hedevig Anker og Nina Schjønsby
«Lyset i flatene. I arkivet etter Harriet Backer»
Utgitt av forlaget Uten tittel i samarbeid med Tekstbyrået © Uten tittel / Tekstbyrået 2021
Design: Ulf Carlsson

I forordet til boken «Lyset i flatene. I arkivet etter Harriet Backer» tilkjennegir bokens forfattere, billedkunstner og kunsthistoriker Hedevig Anker og kunsthistoriker og forfatter Nina Mauno Schjønsby, at kunstneren Harriet Backer i lengre tid har vært viktig for dem begge. Anker og Schjønsby har hatt forskjellige innfallsvinkler til Backers kunstnerskap, men har delt interessen for å ta hennes tekster nærmere i øyesyn. Gjennom å studere Backers praksis som skrivende kunstner har ambisjonen vært å finne ut mer om både kunstneren bak maleriene, hva som kjennetegnet Backers arbeidsmetoder og hva som lå til grunn for de valgene hun tok i livet. For å finne ut mer om en kunstner som det allerede er forsket relativt mye på, nærmer forfatterne seg sine funn i arkivene på en frisk og overraskende måte.

Gjennom egne fotografier og dramatisering av egen forskningsstrategi

Anker og Schjønsby har fordypet seg i brev, selvbiografiske opptegnelser, notisbøker, sjeldne fotografier, en rekke skolebøker og mange skjønnlitterære utkast fra Backers hånd. De har i tillegg latt seg inspirere av forskning på kvinnelige norske kunstnere på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, av feministisk teori og har også trukket veksel på kilder som har beskjeftiget seg med det aktuelle arkivmaterialet på Nasjonalbiblioteket – og andre arkiver – tidligere. Anker og Schjønsby har som ambisjon «å utvide bildet av Backer og sette henne inn i vår tid – vise at hun har relevans i dag» (s.10).

I stedet for å tynges av tidligere tiders kunsthistoriske forskning, setter forfatterne vinger på skoene og gjør sine hermeneutiske overveielser i tre lange steg: gjennom et felles essay (Lyset i flatene mellom foldene. Harriet Backer som skrivende kunstner) der de forankrer Backers biografi i tekstene hun skrev, gjennom å sammenstille sekvenser med utvalgte sitater fra Backers brev med en rekke av Hedevig Ankers metafysisk ladede fotografier (Jeg stenger døren innenifra. En samtale med Harriet Backer) og sist, men ikke minst, ved å presentere et lesedrama i tre akter (I disse rommene. Et lesedrama i tre akter om Harriet Backers malerskole) der to av karakterene leter etter noe av det samme som forfatterne av boken «Lyset i flatene. I arkivet etter Harriet Backer» gjør.

Den vakre stofftrukne boken inneholder flere svart-hvitt fotografier av Harriet Backer – med eller uten kollegaer eller elever –, gjengivelser av en rekke brev med sirlig, skråstilt skrift og dessuten fotografier av forsidene på Harriet Backers notisbøker; lilla, blå, sandfargede og brunlige.

I sin jakt på svar, hva er det forfatterne finner?

At Harriet Backer stilte strenge krav til egne prestasjoner kan man kanskje slutte seg til ut ifra bildene som står igjen etter henne, men mindre kjent er kanskje hennes absolutte krav til egne studenters utholdenhet. I en dialog mellom Skribent og Skuespiller i første akt av det nevnte lesedramaet i boken sier Skribent om Harriet Backer: «Hun skal ha sagt at hun aldri hadde hatt en elev uten talent, men at det var «karakterens vederheftighet» som var det avgjørende. Det siste med vederheftigheten – eller utholdenheten – skal hun ha gjentatt hyppig, ifølge Else Christie Kielland, som selv altså hadde vært hennes elev».

Den vekselsvis stringente, svært ledige og originale tilnærmingen til Harriet Backers liv og virke bringer kanskje ingen absolutt ny informasjon om kunst og kunstnerskap i streng vitenskapelig forstand. Men, gjennom Hedevig Anker og Nina Mauno Schjønsbys felles interesse for å utprøve grensene mellom fakta og fiksjon i språk og i bilder, inngis leseren en oppspilt følelse av – i korte øyeblikk – å ha nærmet seg Backer som en ærlig og vekselsvis streng og omsorgsfull pedagog med guts til å starte og drive sin egen malerskole, en modig og bestemt, sosialt anlagt, feministisk orientert kvinne og en perfeksjonist av en kunstner. Det duger i massevis.