Tinglums magiske hage

De flortynne malingsstrøkene er som slør som kan dras til side. De underliggende lagene skinner iblant igjennom som lys gjennom tåken, eller som hud som trenger seg fram bak et slitent buksekne. Gerd Tinglum: «Svalbardvalmue», 2020, akryl på lerret og «Reinrose», 2020, akryl på lerret © Gerd Tinglum/BONO Foto: Thomas Tveter

Tinglum forener det intellektuelle og det sanselige på en egenartet måte.

Gerd Tinglum: 19 1/2
Kunstnerforbundet, Oslo
Utstillingen står til 28.februar

Kan man tenke et maleri, spør den fransk-amerikanske kunsthistorikeren Yves Alain Bois i boken Painting as model. Og det er dette spørsmålet som kommer til meg når jeg går inn i Gerd Tinglums vidunderlige hage i Kunstnerforbundet. Utstillingen består av broderte markblomster, planteinspirerte former og abstrakte malerier med botaniske titler.

Tinglum er kjent for å leke med, og så å si fråtse i farger, men kunstverkene hennes er alltid basert på en fortelling eller idé. Hun regnes som en pionér innenfor norsk konseptkunst. Hun forener det abstrakte og det figurative, det intellektuelle og det sanselige på en egenartet måte. Mange prosjekter der fargen står sentralt har noe drømmende og ordløst ved seg, men Tinglums arbeider er alltid preget av en utpreget tankeklarhet. Hun er også en usedvanlig grundig skolert kunstner. Hun utdannet seg både ved Tokyo University of Fine Art, Hochschule für Bildende Künste i Hamburg og Statens kunstakademi i Oslo. I en årrekke har hun også virket som professor ved henholdsvis Kunsthøgskolen i Oslo, og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Tinglum arbeider innenfor et bredt spekter av ulike materialer og medier, som maleri, fotografi, lyd, tekstil, tegning og video. Hun velger til enhver tid det mediet som passer best til å realisere den ideen eller fortellingen hun ønsker å formidle.

Gjennom sitt nitide, naturtro broderi dveler Tinglum ved blomsten som et lite formmessig under. Installasjonsfoto fra Gerd Tinglums utstilling 19 ½ i Kunstnerforbundet. Broderi I, bomull på lin, 2000-2020 og Broderi II, 2020 © Gerd Tinglum/BONO Foto: Thomas Tveter

Formmessig underverk

Utstillingen i Kunstnerforbundet har et botanisk fokus. I vindussalen vises to monumentale tekstilarbeider. På en stor, litt krøllete bomullsduk har Tinglum med presis nøyaktighet brodert de vakreste små markblomster, som blåveis, liljekonvall, vannlilje, geiterams og engsoleie. På den andre veggen henger det en annen stor duk der hun har stilisert de samme blomstene; skapt abstrakte former ut av dem. Gjennom denne systematiske bearbeidelsen dveler hun ved blomsten som et lite formmessig underverk, men hun er også opptatt av å reflektere rundt broderi som en uttrykksform som tradisjonelt hatt lav status kunstnerisk sett, og som har vært uløselig knyttet til kvinnen. Broderiet fascinerer oss i dag fordi det bærer i seg et hav av tid; langsomme, konsentrerte timer. Dette tidsaspektet, og det nærværet som materialet bringer inn, er åpenbart noe vi søker som en motvekt til vår oppjagede, skjermbaserte virkelighet.

Det prosessuelle er understreket ved at bildene ikke henger, men ligger på gulvet som om de fortsatt er under bearbeidelse. Installasjonsfoto fra Gerd Tinglums utstilling 19 ½ i Kunstnerforbundet. Foto: Thomas Tveter

Fokus på prosess

Utstillingen har fått tittelen «Nitten og en halv», noe som henspiller på antallet separatutstillinger kunstneren har gjennomført. Brøken aksentuerer det prosessuelle i prosjektet; at alt hun skaper er uavsluttet og i stadig utvikling. Dette er også understreket ved at de femten abstrakte maleriene som er utstilt i overlyssalen slett ikke henger på veggene, men ligger på gulvet som om de fremdeles er under bearbeidelse. 

Ved første øyekast ser bildene ut som monokrome fargefelt, men ved nærmere ettersyn ser man at de slett ikke er ensfargede, men består av lag på lag med ulike valører som skaper både dissonanser og harmonier i bildets randsone. Men bildene oppleves heller ikke som rene abstraksjoner; i noen av dem ligger det en landskapsaktig romlighet, mens andre bilder kan fremstå som nærbilder av hverdagens overflater. De flortynne malingsstrøkene er som slør som kan dras til side, og bakenfor ligger andre farger og ulmer og gløder. De underliggende lagene skinner iblant igjennom som lys gjennom tåken, eller som hud som trenger seg fram bak et slitent buksekne. Utstillingen 19 ½ i Kunstnerforbundet byr på både skjønnhet og refleksjon, og er i aller høyeste grad verdt et besøk! 

    Stikkord