Storslagen og tankevekkende jubileumsutstilling

Fadlabi: The Onset of Vertigo
Kunstnernes Hus 90 år
Kunstnernes Hus, Oslo
05. juni – 23. august 2020

Forrige fredag åpnet Kunstnernes Hus en utstilling i forbindelse med sitt 90-årsjubileum, hvor samtidskunst settes i dialog med Husets utstillingshistorie. Med sitt monumentale gulvmaleri og dypdykk i svunne tider gjennom gamle TV-opptak, retter utstillingen oppmerksomheten rundt de store begrepene: tiden, mennesket og kunsten. Ved å balansere de ulike komponentene på en svært god måte, har Kunstnernes Hus klart å sette sammen en storslagen jubileumsutstilling som vekker dype følelser av både nostalgi og aktualitet.        

I tillegg til å presentere en tidslinje med alle utstillingstitler fra 1930 frem til i dag, og tv-opptak fra ulike utstillinger opp gjennom årene, inkluderes et kunstverk av den norsk-sudanske Fadlabi (f. 1975). Verkets tittel er The Onset of Vertigo (2020). Ved å knytte Husets historie opp mot et verk fra samtiden, får utstillingen en større relevans for den aktuelle kunstsfæren, samtidig som det historiske inntrer i en dialog og ikke forblir i en forsteinet form. 

Før du kan gå inn i det første rommet og betrakte Fadlabis kunstverk, må du ta av deg skoene, for verket hans er et gigantisk gulvmaleri som strekker seg ut i hele rommet. Verket hans, som er inspirert av Per Krohgs takmaleri i trappen opp til andre etasje, kan ikke beskrives som annet enn monumentalt. Den veldige dimensjonen, fargekontrasten mellom oransje og blått, og de skiftende motivene vekker umiddelbart en sublim følelse, en følelse av storhet. Du kan gå lenge fra den ene siden av rommet til den andre, og hele tiden finne nye elementer. Maleriet er malt på et barnlig vis med enkle teknikker og sterke, klare farger. At betrakteren kan tre inn i maleriet skaper nærhet mellom verket og publikum. 

Maleriet har også varierende perspektiv: Noen steder er motivet flatt, som om det skulle hengt på veggen, mens vi andre steder får et fugleperspektiv, og observerer kameler vandre over gulvet med skygger som brer seg utover. Verkets dynamikk, og hvordan et stort antall elementer kobles sammen til et helhetlig bilde, uttrykker nærmest noe eksistensielt ved sin assosiasjon til selve livet, som i likhet med verket er fragmentert og helthetlig på samme tid. 

Gulvmaleriets fargesprak står i stor kontrast til de uttrykksløse veggene. Det er nok ikke meningen at vi skal lese hver utstillingstittel under årstallene, men heller streife over teksten og se om vi gjenkjenner noen navn. Den nøkterne oppramsingen anser jeg som et slags verk i seg selv, mer enn som en tekst man skal lese og hente informasjon fra. At tidslinjen strekker seg over alle de fire veggene i rommet forsterker nemlig denne følelsen av storhet, som er knyttet til tiden. 

Utstillingen fortsetter ut av rommet til en kinosal hvor vi kan se gamle NRK-sendinger om ulike utstillinger som har funnet sted opp gjennom årene. De gamle TV-opptakene, som for det meste er i svart-hvitt, fører oss rett inn i fortiden. Her får vi se nærmere på kunstverkene som var utstilt, hva kunstneren tenkte omkring sin egen kunst, og hvordan kunsten ble oppfattet av datidens publikum. Gjennom en variasjon av kameravinkler, og tidvis underfundig bakgrunnsmusikk, oppleves videopptakene underholdende. Samtidig er opptakene tankevekkende; i møtet med fortiden blir vi bevisst vår egen nåtid, fordi vi ser at noe er annerledes, og begynner å reflektere over hva som har endret seg siden den gang.  

Jubileumsutstillinger med den hensikt å vise frem institusjonens historie, kan ofte være uoversiktlige og kaotiske og sprike i for mange retninger.  Dette er ikke tilfellet på Kunstnernes Hus. Deres utstilling er derimot klar og innbydende. Ved at Fadlabis verk inneholder elementer inspirert av Husets utstillingshistorie, og er laget spesielt for denne utstillingen, knyttes historien til samtiden på en svært virkningsfull måte. Slik fremkaller utstillingen en dyp, estetisk kontemplasjon, samtidig som den inspirerer og underholder med sine tilbakeblikk på de merkelige tidene vi har vært igjennom.