Pelskledd vertskap

Sammenlignet med to av modernismens mest ikoniske verk, Merete Oppenheims Object og Marcel Duchamps Fountain, har den frodige surrealismen i Oppenheims pelskledde tekopp her en uttalt politisk dimensjon. Mens den asketiske readymade-estetikken i Duchamps pissoar i sammenhengen blir, vel, anti-materialistisk. The Host er ladet med kraftfull retorisk kritikk av de økonomiske betingelsene som synes å være premisset over alle premisser for den nettopp avsluttende påskehøytiden.

Aasen er en kunstner som har dyr og samfunnets forhold til dyr som gjennomgangstema. The Host peker mot nordmenns umettelige begjær etter fritidsboliger - gjerne så tett på vill natur som mulig. Aasen løfter fram hvordan dette er i ferd med å domestisere områder som tidligere har vært forbeholdt arter som er avhengig av så lite menneskelig inntrengen som mulig for å kunne tilpasse seg den skjøre balansegangen mellom uberørt og ugjestmild fauna. Som tankefigur er The Host med sin utstråling av luksuriøsitet en skulptur som effektivt påkaller det abjektive – i form av provokativ frastøting.

Det er kunstner Syver Marthinsen Goksøyr som står bak BADIM, et nytt tilskudd i et allerede etablert miljø for kunstnerdrevne visningssteder på Lillehammer, der både Elephant Kunsthall og Saksumdal Tempel har markert seg med eksperimentelt utstillingsprogram med yngre og mindre etablerte kunstnerskap. Dette tar BADIM et skritt videre ved å invitere en enda yngre, og muligens mer samfunnsengasjert generasjon kunstnere. Konseptet med kun å vise ett verk av gangen og hyppige rotasjoner i programmet, vitner om en både praktisk og idealistisk tilnærming. Med lav terskel for å vise ny kunst og med stor tro på kunstens potensial, ser BADIM ut til å ta en aktiv rolle som tilveiebringer for nye sosiale arenaer, samtaler og idéutveksling.