Om liv og død

Tracey Emin / Edvard Munch:
The Loneliness of the Soul
Royal Academy of Arts, London

Vises frem til 28. februar 2021.
Se virtuell omvisning her. 

Tracey Emin (f. 1963) var del av kunstnergruppen YBA (Young British Artists) på 1990-tallet. Sammen med, blant andre, Damien Hirst, Sarah Lucas og The Chapman Brothers, redefinerte og utfordret hun samtidskunsten, med en fullstendig frihet hva gjaldt både materialbruk og innhold. Hun ble særlig kjent for to installasjoner: Everyone I have slept with (1963-1995) viste et telt påsydd en mengde navn som nettopp listet opp hva tittelen uttrykte - My Bed (1998) var en presentasjon av hennes egen, uoppredde seng brukt i ukevis med fyll, dop og sex. Begge verkene var dypt personlige og nærmest selvutleverende, og måtte forståes som selvportretter eller «selvrepresentasjoner».

Verkene hun viser på Royal Academy, slik som Every part of me Kept Loving You (2018), må også oppfattes som et selvportrett, selv om ansiktstrekkene er skjulte. Tittelen refererer til et «jeg» slik at vi, som tilskuere, igjen blir bragt inn i hennes verden. Malingen er skriblet på det upreparerte lerretet - den renner og drypper, som om strøkene er en direkte forlengelse av følelsene, uten å gå via hjernen. Når bare noen få strøk på et stort, tomt lerret beskriver kroppens former, er det som om hun selv forsvinner inn i tomheten.

Emins kunst har alltid et eksistensielt innhold hentet ut fra egen livserfaring, så som abort, overgrep, mislykkete forhold og kroppens forfall. Slik tangerer hun Munchs billedunivers, som også dreier seg om eksistensielle spørsmål rundt liv og død. Emin har beundret Munch siden hun ble kjent med hans kunst som ung jente. Nå vises hun side om side med hans verk på Royal Academy of Arts i London, og hennes skulptur, The Mother (2021), skal plasseres foran det nye Munchmuseet i Bjørvika.