Intervju med kunstnergruppa Open Space: Hennie Ann Isdahl, Christine Istad, Mona K. Lalim og Lisa Pacini Med jubileumsutstilling i Portugal

Deres første felles kunstprosjekt ble vist i Zoellner Art Gallery i Pennsylvania i USA (2011), og ble etterfulgt av utstillinger i Kunstmuseet Nord-Trøndelag (Museet Midt) i Namsos (2012), Tromsø Kunsthall (2012), Bryne Kunstforening (2018) og Trondhjems Kunstforening (2019). I tillegg har Lisa Pacini og Christine Istad arbeidet med kunstprosjektet “Travelling SUN” (http://artubeart.blogspot.com), en roadmovie og et reisende installasjonsprosjekt om mørketiden og det nordiske lyset, i perioden 2012-16.

Nå er de på vei til Portugal med ny utstilling- med tittelen Where We Are – med åpning fredag 6. november. Utstillingen skal vises i Fundacáo D. Luis, Centro Cultural de Cascais i Cascais, rett utenfor Lisboa og står frem slutten av januar 2021.

Hvorfor utstillingstittelen Where We Are?

Open Space: Tittelen speiler den situasjonen vi er i nå, etter å ha jobbet sammen i ti år, men sier også noe om at vi som norske kunstnere stiller ut i Portugal, et land med en annen kultur enn vår. Where We Are handler om hvor vi er i relasjon til hverandre, vår egen kunstneriske praksis, og vår kommunikasjon med tilskueren. 

I tidligere kunstprosjekter har dere arbeidet med stedsspesifikke verk hvor offentlige og private rom har vært tema. Hva skal dere vise i Fundacáo D. Luis i Cascais?

Mona K. Lalim: Jeg skal vise malerier fra serien «Scala» som refererer til museets bygningshistorie og arkitektur – med tema inspirert av byggets meditative, sakrale karakter, arkitektur og fargeskala. Museet var tidligere et palass og karmelitt-kloster. 

Christine Istad: Jeg stiller med en ny serie abstrakte, minimalistiske fotografier som utforsker lys som definerer rom – med fokus på det åndelige, immaterielle, indre og ytre landskapet. Jeg skal også vise en video, “Inner & Outer”, som ble til under en studietur til Cascais der jeg ble fascinert av det helt spesielle lyset ved havet.

Hennie Ann Isdahl: Min kunstneriske praksis har sitt utspring i minimalismens Hard – edge maleri, der flatenes monokrome farger er bestemt på forhånd, skarpt avgrensede geometriske felt i rene farger. I denne utstillingen skal jeg vise arbeider hvor man svakt kan ane penselstrøkene som en forsiktig «berørt» overflate. 

Lisa Pacini: Jeg jobber med fokus på bruk av industrielle og enkle hverdagslige materialer, som gir utvidede tolkninger av gjenstander, og vårt forhold til dem. Målet er å utfordre grensene for hva skulptur kan være, både i form, utrykk og intensjon. 

Hva slags rom byr utstillingsstedet på?

Alle fire: Museet viser samtidskunst, og er en del av et museumskompleks som utgjør i alt 12 bygninger som huser alt fra historiske palasser, samlinger og samtidskunst. Vi skal stille ut i to store rom med ulik karakter. Våre verk er stesspesifikke - laget til lokalene. Vår utstilling vises paralellt med blant annet en fotoutstilling av Vivien Maier fra USA, en maleriutstilling av Maria Velez og religiøse ikonografier av Paula Rego. 

Portugal og Norge er røde land i koronasammenheng. Hvordan blir utstillingen gjennomført?

Alle fire: Vi har inntil nylig hatt planer om å reise ned til den offisielle åpningen, men på grunn av økt smitte har det kommet restriksjoner som begrenser muligheten til en felles åpning. Museet skal likevel opprettholde aktiviteten, og vil invitere til omvisninger med små grupper som de har erfart at fungerer veldig bra. De skal lage presentasjoner og intervjuer med oss kunstnerne som blir delt på museets webside og Facebook-sider. Vi har planer om å reise dit i slutten av utstillingsperioden for å ha en Artist talk.

Dere er fire kunstnere og fire stemmer. Hvordan fungerer samarbeidet?

Alle fire: Det har vært en krevende og interessant prosess hvor vi har planlagt nøye utvalget av kunstverk og romfordelingen i museet blant annet ved å jobbe i både en fysisk og en digital modell.  Vi har vært på befaring i museet og har hatt jevnlig dialog med koordinator Isabel de Alvarenga og museets direktør, Salvato Teles de Menezes. Vi samarbeider tett med besøk i hverandres studioer underveis i prosessen, i tillegg til fellesmøter og planlegging. Vi gir hverandre oppmuntring og utfordringer som noen ganger fører til intense diskusjoner. Etter ti års samarbeid har vi blitt godt kjent, og våger å være direkte og åpne ovenfor hverandre. 

Hvilke utstillingsplaner har dere fremover – som gruppe og individuelle kunstnere?

Alle fire: Open Space har gjennomført seks utstillinger i løpet av ti år i USA, Norge og Portugal, parallelt med individuelle prosjekter. Samarbeidet har vært et fint supplement til egne kunstneriske aktiviteter. Nå er gruppen på vei inn i en evalueringsfase. 

Lisa Pacini: Jeg holder på med et prosjekt om aktivisme og ytringsfrihet, samt First Supper Symposium med tema Ageism, og fortsetter med utforskning av ulike reflekterende materialer beregnet på andre formål og hvor jeg prøve å presse grensene for skulptur, persepsjon og mening. 

Hennie Ann Isdahl: Jeg arbeider for tiden med et nytt prosjekt med arbeidstittelen HER. Den doble betydningen av HER betegner et kvinnelig pronomen på engelsk, og HER på norsk. I prosjektet utforsker jeg nye materialer med arbeider i skjæringspunktet mellom maleri, objekt og skulptur. 

Mona K. Lalim: Jeg jobber for tiden med et stort utsmykkingsoppdrag, og utvikler samtidig bruk av nye materialer for tredimensjonale objekter i Italia som inngår i en ny separatutstilling med tittel, Salotto. 

Christine Istad: Jeg fortsetter å utvikle den nye fotoserien, “Light Within”, der fire verk er med i Portugal. Jeg jobber mot ny separatutstilling om et par år, og er i gang med en ny serie fotografier til en utsmykking med tittel FLOAT. I tillegg deltar jeg nå i en gruppeutstilling i Galleri2 Stamsund, og nye aksjoner i kunstnergruppa Guerrilla Plastic Movement.

hilde.moerch@kunstavisen.no