Intervju med Vera og Sverre Wyller og Sara R.Yazdani Krutthus, kunst og forskning

Virksomheten i Krutthuset er drevet av Samvirket Krutthuset Oslo SA, - K.O.S A. I fjor stod paviljongen Jane ferdig, hvilket er et utendørs visningsrom med eget program, et diorama som kan oppleves hele døgnet.

Hvordan ble Krutthuset deres arbeidssted?

Vera og Sverre Wyller: I 2002 begynte vi å se etter et nytt atelier. Vi så etter et næringsbygg vi kunne kjøpe i området nær Oslo, fra Fredrikstad til Kongsberg. De fleste næringsbygg er store, og Krutthuset med sine ti meter takhøyde var faktisk det minste vi fant. Forsvaret annonserte bygningen til salgs, og vi ble umiddelbart slått av husets monastiske karakter og en fantastisk beliggenhet bortgjemt i skogen. Det var 63 andre som gjorde det samme. Etter en lang budrunde ble huset vårt. Deretter fulgte 15 års hardt arbeid med å gjenreise en ruin til dagens vedlikeholdsnivå, et fungerende atelier og visningssted. Krutthuset er et fredet kulturminne som vi bygget om ved et godt samarbeid med Byantikvaren.

Hvor lenge har dere drevet K.O.S A som visningssted for kunst?

Vera og Sverre Wyller: Renovasjonsarbeidet varte frem til 2017. Til da brukte vi huset som arbeidssted i halvferdig tilstand. I 2018 åpnet K.O.S A med en utstilling av Veras tegninger med tittelen In all Ways Architecture som fokuserte på fenomenologiske relasjoner mellom tegning og bygning.Vera er også arkitekten bak ombyggingen av Krutthuset.

K.O.S A er ikke primært et visningssted. Det er først og fremst et sted for kunst og forskning, et studio hvor teori og produksjon er samlet rundt våre pågående temaer om natur, materialitet og prosess, temaer som influerer våre valg av kunsterskap for utstillingene i Jane og Krutthuset. 

I 2019 hadde vi en utstilling med Marius Engh med tittelen BOHEMIA basert på hans omfattende research-arbeid på stedet Jáchymov i Tsjekkia (tidligere St. Joachimstal). Marius var i månedene før utstillingen en type artist in residence fordi han oppholdt seg her og brukte verkstedet til Krutthuset og laget objektene på stedet. Gjennom Marius tankegang og praksis, hans langvarige opphold på stedet, ble BOHEMIA og Krutthuset en samlet økologi, en prosess vi mener er essensiell ved levende verk. 

Fra og med BOHEMIA har vi produsert en signert publikasjon for hver utstilling, i begrenset opplag. Publikasjonen lages av K.O.S As eget ‘forlag’, K.O.S.A Books. Publikasjonen BOHEMIA ble vist i Belmacz Mayfair Gallery book show i London samtidig som utstillingen i Krutthuset fant sted. Publikasjonene våre er artist´s books og samtidig viktig dokumentasjon og en beskrivelse av K.O.S As aktivitet som vil danne et arkiv i fremtiden. 

De siste årene har det gått gjetord om utstillingene som innimellom er arrangert av K.O.S A. Hvilken profil ønsker dere og hvor ofte vil dere vise utstillinger?

Vera og Sverre Wyller: Vi er nå inne i vår tredje store utstilling, DERFOR, av Dag Leverbys arbeid som består av over 80 arbeider produsert i løpet av de siste tre årene. Utstillingens massive volum inspirerte oss til å involvere maleriene med vår egen tankegang i samtale med arkitektur, samtidig som den er en malerisk undersøkelse av prosesser som går utover kultur/natur dikotomien. På veggene til Krutthuset forvandles maleri til en installasjon ved fire monumentale friser. Verkene er samlet i tettpakkete linjer, to linjer på hver av de lange veggene, den ene over, den andre under de små vinduene som også strekker seg langs disse veggene. Maleriene vender seg mot hverandre fra hver side av rommet og forvandles til en ny situasjon. Det fascinerende inntrykket av overflater og rom har innvirkning på hverandre, og atmosfæren som påvirkes av deres sameksistens er en viktig demonstrasjon, i vår forståelse, av samtalens materialitet som sådan. 

K.O. S A planlegger én stor utstilling i året i Krutthuset samt flere workshops, seminar og samtaler i våre omgivelser. I tillegg kommer vi til å realisere en rekke utstillinger i vår nye paviljong Jane.  

Vi har gjennomgående hatt godt besøk selv om K.O.S A ligger gjemt i Nordmarka, og selv om det finnes hverken gode skilt eller god informasjon om hvordan man skal komme hit, finner folk og andre vesener frem. Dette korrelerer med vår forståelse og tankegang rundt organisk vekst.

I år har dere innviet et nytt visningsrom – Jane – som på deres Facebook-side beskrives som “a forest diorama/pavilion”. Vil Jane få en annen profil enn Krutthuset?

Vera Wyller: Jane, designet av meg, er en del av K.O.S A, men også autonom. Hun er en urban skulptur, en paviljong og også et diorama som nå er transportert inn i skogen, åpen for å bli sett dag og natt. Jane-paviljongen ble bygget for å eksistere som alt annet gjør i skogen, som natur. Men, hun og de verk hun stiller ut er et steg bort fra å oppfatte mennesket som enten okkupanter av natur eller forenet med den. Jane undersøker hvordan kunsten kan og har introdusert nye sett å tenke eksistens på.

Sara R. Yazdani: Utstillingene i Jane er forbundet med temaer og prosjekter som foregår i K.O.S A. Denne høsten hadde vi to prosjekter i Jane: Fasciae som viste verk av Mia Loeb, fulgt av en round-table konversasjon med Loeb, meg og design- og kunsthistoriker Malin K. Grasse om kunst, vann, kropp og miljø; og The Heart does not Beat in the Middle of the Body, en stedspesifikk installasjon av Endre Opheim. Med likheter og ulikheter tematiserer utstillingene forholdet mellom natur og kultur, samt kropp og teknologi.

Ved samarbeidet med Sara R.Yazdani, som i fjor disputerte med en avhandling om media, kunst og teknologi ved Universitetet i Oslo satser dere også på et forskningsprogram. Kan dere røpe noen av planene? 

Vera og Sverre Wyller: Vi kjente litt til Saras arbeid men møtte henne først på åpningen av Marius Enghs utstilling her i Krutthuset i fjor. Hun reagerte svært positivt på situasjonen, på utstillingen, Krutthusets arkitektur og beliggenhet. Etter mange spennende dialoger mellom oss alle tre i løpet av sommeren, inviterte vi henne inn i et kollektivt samarbeid. Ønsket er å videreutvikle K.O.S A til et sted for kunst og forskning og konsentrere oss om det som er broen mellom forskning, teori og praksis, noe som er essensielt for oss alle tre.  

Sara R. Yazdani: Mitt forsknings- og undervisningsfelt er moderne kunst og samtidskunst med et spesielt fokus på forholdet mellom kunst, media, og teknologi, teorier rundt det antroposene og prosess-filosofi, områder jeg ønsker å utvikle de kommende årene på K.O.S A sammen med Vera og Sverre. Jeg er interessert i hvordan kunsten skaper alternative forestillinger om persepsjon, natur og autonomi, og hvordan dialogen mellom kunstnere, kunstteoretikere og kuratorer gir ytterligere kunnskap om menneskelige og ikke-menneskelige forhold på jorden. 

Jeg er interessert i prosess-ontologi og ønsker å føre frem nye metoder, steder, former og dialoger med og gjennom kunsten. Det som gjør K.O.S A interessevekkende er lokaliteten, den unike plasseringen i Maridalen, noe som spiller en viktig rolle i prosjektet vårt.

Vera har også et pågående forskningsprosjekt her på K.O.S A som handler om forholdet mellom kunst og medisin, et tema hun kommer til å utvikle videre de neste årene. Prosjektet er et samarbeid med Sverre, basert på hans maleriprosjekt Westend som ble utstilt  på Westend Krankenhaus i Berlin i 2018–19 (deler av serien ble vist på Galleri Riis, Oslo i januar 2018), der han viste mer enn femti malerier. Kunst- og forskningsprosjektet er en videreutvikling av det fortsatt åpne spørsmål rundt forholdet mellom kunst og helse.

Programmet vårt for 2021 er under utvikling, men det vi kan avsløre allerede nå er at vi ønsker å videreutvikle de allerede pågående prosjektene om kunst, helse, miljø og parallelle økologier, som vi vil utforske både lokalt og globalt, historisk og i samtiden.

hilde.moerch@kunstavisen.no