fbpx Finstilt farge i seigt stoff

Finstilt farge i seigt stoff

Ida Ekblads utstilling på Peder Lund dveler ved den kunstneriske prosessens intuisjon. Slice of the Inaccessible består av fire oljemalerier og tre akvareller. Ida Ekblad: “Slice of the Inaccessible”, olje på lerret, 2020 © Ida Ekblad/BONO Gjengitt med tillatelse fra Ida Ekblad og Peder Lund. Foto: Uli Holz
Ida Ekblads malerier på Peder Lund bærer vitne om kunstnerens – og kunstens – kamp med verden.

Ida Ekblad: Slice of the Inaccessible 
Peder Lund Gallery and Art Dealership
Står til 13. februar 2021

Ida Ekblads malerier taler til mange sanser. Det er først den svake eimen av linolje som møter deg, før du runder veggen mellom entré og gallerirom og møter et estetisk apparat på høyspenning. Slice of the Inaccessible, eller «et stykke utilgjengelighet» som vi løst kan oversette utstillingstittelen med, er selvsikker og styggvakker. Den er utført med en blanding av koloristisk finesse og en grov og autoritativ behandling av stoffet som avkrever betrakteren oppmerksomhet. 

Utstillingen består av sju bilder: fire oljemalerier og tre akvareller som både overlapper i stilen og skiller seg ganske tydelig fra hverandre. Den åpenbare forskjellen er naturligvis oljefargens seige stofflighet, som Ekblad utnytter til fulle, kontra arbeidene i tyntflytende vannfarge. Sistnevnte oppleves ved første blikk som en slags finstilt, avbalansert fargeessayisme; lekne forsøk med enkle symboler og abstrakt komposisjon. 

Ida Ekblads kunstnerskap bærer slektskap til klassisk modernisme. Ida Ekblad: “Artery Walls and Other Living Soft Tissues”, akvarell, 2020 © Ida Ekblad/BONO Gjengitt med tillatelse fra Ida Ekblad og Peder Lund.  Foto: Uli Holz

Eklektisk energifelt

I et bilde som Artery Walls and Other Living Soft Tissues synes også referansene til klassisk modernisme tydelig – for mitt øye litt Kandinskij, litt Matisse, kanskje litt Sonia Delaunay, og ganske sikkert en drøss andre. Et gjennomgangstema i omtalen av Ekblad – og slik hun selv gjerne snakker om sitt arbeid – er nemlig mengden av påvirkninger og inspirasjonskilder i arbeidsprosessen, fra kunsthistorie, poesi og Samuel Beckett til americana, graffiti og søppelfyllinger.

Ekblad har opptrådt som et eklektisk energifelt i norsk kunst, fra hun kuraterte den viltre og epokedefinerende utstillingen With Us Against Reality Or Against Us! i 2005. Siden da har hun gitt den frie omgangen med materialer og remedier et ansikt i ung norsk kunst – fra malerier laget på liggende lerreter med handlevogner som «pensler» til Isa Genzken-inspirerte skulpturer og assemblasjer av skrot hun har funnet gatelangs. Skulpturene kaller hun Drifts, som vel må forstås som en referanse til 1950-årenes situasjonister og deres idé om «dérive» og «psykogeografi», altså den formålsløse drivingen i byrommet som skulle stimulere til kreativ-politisk forløsning og innsikt. 

Akvarellen “Ice Girls” er et tegneserie-motiv i forstørret form. Ida Ekblad: “Ice Girls”, akvarell, 2020 © Ida Ekblad/BONO Gjengitt med tillatelse fra Ida Ekblad og Peder Lund. Foto: Uli Holz

Spontan metode

Utstillingstittelen åpner for en tolkning også av Ekblads maleriske praksis som en form for drift eller situasjonistisk dérive. Den annonserte «utilgjengeligheten» kan sånn sett forstås å peke mot silingen, sorteringen og raffineringen av motiver og materie, og hvordan denne prosessen foregår på et bevissthetsnivå der kanskje ikke engang kunstnerens eget ego har adgang.

Det er dermed ikke noen overraskelse at situasjonisten og ekspresjonisten Asger Jorn og andre Cobra-malere er gjengangere som Ekblads maleriske forbilder. «Den spontane metode» som de selv holdt fram som en kunstnerisk programerklæring fordrer at metoden, den basale påføringen av maling på lerretet, må skje mest mulig intuitivt og fritt, i betydningen minst mulig styrt av ikonografi, motiv eller litterær fortelling.

Ekblad lar malingen skape en tredimensjonal relieff-effekt som er både dekorativ og konfronterende. Ida Ekblad: “Ugliness Resist Static Figuration”, olje på lerret, 2020 © Ida Ekblad/BONO Gjengitt med tillatelse fra Ida Ekblad og Peder Lund. Foto: Uli Holz

Kampen med stoffet

Motivene er på sin side åpne for fortolkning, som mer eller mindre abstrakte mønstre og gjenkjennelige former. Stjerner og plantedeler anes her og der. Akvarellen Ice Girls må være en forstørret detalj fra en tegneserie – japansk manga, etter stilen å dømme. Hva motivene konkret viser til oppleves likevel underordnet den maleriske teknikken, som er utstillingens springende punkt. 

Ida Ekblads behandling av seig farge skulpturerer og parodierer ekspresjonismens signatureffekt; den heftig rennende malingen. Ida Ekblad: “Slice of the Inaccessible”, 2020, olje på lerret © Ida Ekblad/BONO Foto: Arve Rød

Ekblad påfører oljefargen i tjukke strøk, hvor malingen skaper et tredimensjonalt landskap; en relieffaktig, keramisk utseende overflate hvor fargen formelig kjemper mot tyngdekraften. Den «heftig» rennende malingen er noe vi ellers forbinder med klassisk ekspresjonistisk maleri – i sin tid et tegn på et fritt sinn, og nærmest i seg selv en garantist for innhold. Her er effekten parodiert og skulpturert i tjukk maling som henger og dingler som tannpasta rett ut av tuben. Resultatet er tvetydig dekorativt, selvbevisst og konfronterende – både vittig og gravalvorlig, som et vitne om kunstnerens og kunstens kamp med stoffet og kaoset i verden omkring.

Stikkord