Vår på Fotogalleriet? Detalj fra Inari Sandells installasjon 

 med fotografier, stillas og videoprojeksjon. Foto: Studio Abrakadabra

Artikler

Lydverk, messingkule, 3 kg. (2022). Foto: Istvan Virag/Kunstdok

Outi Pieski vant konkurransen om å lage kunst til A-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo. 

,@ Outi Pieski 2025 / BONO. Foto Trond Isaksen / KORO.

Faksimile fra Instagram-kontoen til christiantunge, 31.12.2025

, av Kier Cooke Sandvik og Kaare Ruud. Foto: Luca Sørheim / Galleri 69.

Programleder Hans Olav Brenner foran det nye tinghuset i Mysen, i NRKs nye TV-serie 

, 1533. Olje og tempera på eikepanel. National Gallery, London. Falt i det fri

 handler om kunstverket med samme tittel, som den danske kunstneren Jens Haaning lagde da han stakk av med 532 000 danske kroner fra museet Kunsten i Aalborg i 2021.

Anmeldelser

Bildet vises, som et av flere verk, i utstillingen 

, på Oslo kunstforening frem til 12. oktober.

, 2025, (©Marius Engh / BONO, 2025). Foto: Henrik Follesø Egeland / Oslo Kunstforening.

Kort om: Marius Engh, «Emblemata (Crossroads) #1», 2025

er Hanne Borchgrevinks malerier av hus. Bildene er nesten komisk banale, samtidig som det blander seg ubehag og gru i hennes fremstillinger av det trygge og hjemlige.

 Astrup Fearnley Museet. Foto: Christian Øen.

 lavt inne i Galleri F 15, er forholdene for fri klanglig utfoldelse så å si optimale for lydkunstobjektene som er plassert utendørs på Jeløya: i skogen, på plenen og på stranda.

Det er like deler komikk og alvor i Haugar kunstmuseums feiring av sin egen 30 årsdag, jubileumsutstillingen 

. Kunstverk av Ingrid Kuiters. Odd Nerdrums maleri 

(1850) av Bernt Lund. Foto: Øystein Thorvaldsen

Tor Børresens tilkneppede utstilling gir anledning til å reflektere over hva det er som blir glemt og går tapt når kunstlivet kappes om å lage følelsesladd kunst for et større publikum.

smykker funnet i offentlig rom, 1995-2025. Foto: © Kunstbanken / Tobias Nordvik

på Podium i Oslo er uten store diskursive vyer. Her står det ingen store politiske temaer på agendaen, men små objekter som spiller på det vakre og groteske.

Den retrospektive presentasjonen av Ole John Aandal på Oslo Kunstforening setter kunstneren i spissen for et norsk konseptuelt fotografi. Samtidig blir det tydelig at bildene inneholder mer urovekkende elementer.

, © Ole John Aandal / BONO 2024. Foto: Henrik Follesø Egeland / Oslo Kunstforening

På Salgshallen i Oslo presenterer Aurora Passero små, delikate filleryer bak glass og ramme. Takket være innrammingen henger ikke tekstilene så tungt og nedtrykt mot bakken. De blir fargerike bilder med mye energi.

Oversiktsbilde fra Aurora Passeros utstilling 

 (2024). Foto: Tove Sivertsen/Salgshallen

 er en slags årsrapport over tegnekunstens tilstand. Utstillingen er karismatisk, og ganske lik de syv foregående utgavene.

, Flamme forlag, design av Elisabeth Vold Bjone. Foto: Øystein Thorvaldsen, Tegnerforbundet

Stor tegnekunst, konvensjonell presentasjon

De nye maleriene til Urd J. Pedersen har en kokett og litt ertende tone. Maleriene later som om de skal vise oss en hemmelighet, og slik lokker og lurer de oss til å fortsette og se.

Oversiktsbilde. Fra venstre: Urd J. Pedersen: 

Rom som svarer, rom som aldri svarer, 2025, Urd J. Pedersen: Vilje og forvirring, 2025, Urd J. Pedersen: Tegl, tid og tankers ekko, 2024. 

 Rom som svarer, rom som aldri svarer på 

Kunsthandler Christian Torp. Foto: Christian Torp

Den nye norske oversettelsen av Anni Albers’ tekster viser at hun ikke bare var en stor vevekunstner, men en inspirerende og klarttenkende pedagog.

. Pax Forlag 2024. Design: Exil Design. Omslagsbilde: detalj av Anni Albers 

I akademia og i deler av kunstverdenen har den tyske kunsthistorikeren Aby Warburg (1866-1929) fått en liten renessanse. Han omtales både som en grunnlegger og utfordrer av kunsthistorie som en vitenskapelig disiplin. I høst utga Pax forlag 

den første større oversettelsen av Warburg til norsk. Et kort forord, flere bilder, noen noter og litt grundigere etterarbeid ville løftet utgivelsen.

, Pax Forlag 2024. Oversatt av Øystein Skar. Bildet er en detalj av fresken 

 (1486-1490) av Domenico Ghirlandaio (1488-1494). Design av Exil.

Med sine store håndverksmessige ferdigheter lager Elena Engelsen overbevisende skulpturer av dyr, i stein og bronse. Skulpturene hennes er så troverdige at de både fremstår som stivende karikaturer av seg selv, og som uhyggelig livaktige.

Elena Engelsen / BONO 2024. Foto: Øystein Thorvaldsen

I Anders Gjesviks nye biografi om Kjartan Slettemark blir det for mye oppmerksomhet om kunstneren som et eksentrisk utskudd.

Kjartan Slettemark: Kunsten å bli sett. En biografi, 

Cappelen Damm 20224
Omslagsbilde: Kjartan Slettemark, 

Det er ikke godt å si nøyaktig hvorfor Oslo Kunstforening viser kunstnerne Melanie Kitti og Elina Waage Mikalsen i samme utstilling. De fine arbeidene deres snakker liksom forbi hverandre. Men jeg er ganske sikker på én ting: Waage Mikalsen har laget et særdeles virkningsfullt bilde av månen.

der andre hadde tråkket var det avtrykk i oss

. Oslo Kunstforening 2024. Foto: Tor S. Ulstein

Krystallpalasset: Historien om en beboelig metafor,

 hevder forfatter Eirik Høyer Leivestad at historien om Crystal Palace i London egner seg særlig godt til å forklare vår moderne verden. Som arkitektur- og kunstkritikk lever boken dessverre ikke opp til forventingene, men likefullt: det svinger av Leivestads litterære spekulasjoner.

Sammenstilt forside og bakside (omslag) på boken. Eirik Høyer Leivestad: 

Krystallpalasset: Historien om en beboelig metafor


Formgivning: Anders Töpfer. Lord Jim Publishing, 2024

De neste tre årene skal Kistefos satse på unge, lovende kuratorer. Men den første utstillingen, kuratert av Noor Bhangu, kunne gjerne fått mer plass.

Mot den blå veggen ses Hannah Ryggens vev 

av Fredrik Værslev, årstall ikke oppgitt.Gruppeutstilling kuratert av Noor Bhangu. Foto: Vegard Kleven


Ikke alle grep fungerer like godt i Duy Nguyen første soloutstilling, men bildene av vietnamesiske migranter til sjøs er spennende å studere.

Nguyen arbeider for å gjøre fotografiene sine uklare, slik ligner de vage og uklare minnebilder fra hukommelsen. Duy Nguyen: 

, 2024, akryl på lerret. © Duy Nguyen. Foto: Tor Simen Ulstein/KUNSTDOK.

Warren Brodeys 50 år gamle tanker om teknologi fremstår med brennende aktualitet i den nye utstillingen på Guttormsgaard arkiv.

Ellef Prestsæter holder åpningstale under utstillingsåpningen. Warren Brodey sitter til venstre. Foto: István Virág / KUNSTDOK

spiller en viktig rolle når Kunsthall Trondheim konfronterer oss med lysten til å se ting brenne.

(1958). Billedvev i ull og lin, 402 × 314 cm. Courtesy Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Campingkvinnene Marit Benthe Norheim viser på Billedhoggerforeningen i Oslo er fem kostelige skulpturer. Men hva vil skje når de en gang eldes og blir parkert?

(2008). Betong og glassfiber bygget over campingvogn. 395x414x230 cm. Foto: Istvan Virag / KUNSTDOK

Hvis Luftforsvaret hadde tatt i bruk kartene som Toril Johannessen har laget til Evenes flystasjon, kunne de ha utløst en ny krig. Men hva skjer når bildene vises i Oslo?

Toril Johannessen: «Stedfesting av Nordområdene I-V», 2023. Silketrykk med håndskrift og vannmaling © Toril Johannessen 2023. Foto: Thomas Tveter

Med tørrvittig humor skaper Snorre Ytterstad tvil om bildene han viser på utstillingen 

Litteraturprofessor Eirik Vassenden tegner en dyster fremtid for offentlige samtaler om kunst og kultur. Ny medieteknologi har påført kritikken enda en krise. Men, hva må gjøres?

Kritikerens spøkelse: om kunsten å felle smaksdommer i det 21. århundret.

 Pelikanen forlag, 2023. Omslag ved Sten. E. Moe

På Kunstnerforbundet viser kunstnerne Marit Tingleff, Sjur Eide Aas og Tomas Colbengtson nye utstillinger som alle handler om noe som blir borte.

Ornamenter fra våtmark, skog, luft og vann

 samler 16 tekster av nylig avdøde professor i kunstteori, Stian Grøgaard. I essayene diskuteres alt fra blues, amerikansk populærkultur, konseptkunst og estetikk, og mannlige kunstnere og forfattere som Bob Dylan, Edvard Munch, Paul Cézanne og filosofen Immanuel Kant.

Forfatterportrett av Stian Grøgaard: Bernt Andreas Grøgaard.

 på Galleri Riis lager Siri Aurdals pleksiglass en arkitektur som skjerper oppmerksomheten foran moren, Synnøve Anker Aurdals, tepper.

, 2020-2023, moduler i farget, klart og fluoriserende pleksiglass © Siri Aurdal / BONO og Synnøve Anker Aurdal: Selvportrett, 1986, billedvev © Synnøve Anker Aurdal / BONO. Foto: Adrian Bugge. Gjengitt med tillatelse av Galleri Riis.

Arbeidene til USIKKERKUNSTJENTE viser seg som noe helt egenartet og fullstendig generisk, som bilder en kunstig intelligens kunne ha fabrikkert.

, 2023, olje og akryl på digital jaquardvev, Galleri LNM, Oslo. Foto: LNM

har påtatt seg oppgaven å vise det ypperste av fjorårets utgivelser. Når så mange av bøkene bruker det samme, ekspressive formspråket kjennes det imidlertid som om noen utgivelser har blitt utelatt.

 utgitt på Jippi forlag. Fra venstre til høyre: 

, 1-8, blyant på papir. 29,5 x 21 cm. 

digitaltrykk. 55 x 40 cm. Foto: Øystein Thorvaldsen.

Gruppeutstillingen på Golsa synliggjør en konflikt mellom demokratisering av velstand og bevaring av natur.

Bjarne Melgaards utstilling på Haugar kunstmuseum kretser om et undervisningsopplegg fra Venezia, og risikoen ved intime relasjoner.

Med et durende lydspor og nyanser av blått lager utstillingen 

et post-apokalyptisk landskap der menneskets tilstedeværelse er usikker.

(2022), flerkanals lydinstallasjon. Foto: Ronny Faber Dahl

pirker Espen Gleditsch borti diskusjoner om hvorvidt Parthenonskulpturene skal tilbakeføres til Akropolis.

 av Espen Gleditsch, utgitt på Heavy Books, 2022.

Til tross for å ligne en inventarliste over Sparebankstiftelsen DNBs kunstsamling, åpner utstillingen 

for nye perspektiver på tysk og norsk ekspresjonisme.

1961, olje på lerret, Barbara Hepworth, 

 1961, bronse og kobbertråd. Irma Salo Jæger, 

, 1965, olje på lerret / Sparebankstiftelsen DNB. Foto: Munchmuseet.

 iscenesetter en erotisk tendens i Gustav Vigelands arbeider som i større grad dreier seg om reproduksjon av en bestemt type kropper, enn et homoerotisk begjær.

 på Vigelandmuseet. Foto: Øyvind Andersen

Andreas Breivik (f. 1989) er utdannet kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo, og har skrevet kunstkritikk siden 2017.