Trenger vi Fotografiska?

Tidligere Dagbladet Magasinet-redaktør Jane Throndsen blir ny direktør for Fotografiska Oslo, som skal inngå som en del av fotohuset Deich i Oslos gamle hovedbibliotek.

Throndsen tiltrer stillingen i september, men huset åpner ikke dørene før i 2028. Hun var redaktør for Dagbladets Magasinet i dets absolutte storhetstid, da fotografiene som ledsaget sakene ble like viktige som tekstene. Throndsen har siden hatt flere redaktørstillinger i VG, blant annet med ansvar for VG Helg, og har de siste 13 årene jobbet i Schibsted Media.

I pressemeldingen sier hun at hun alltid har hatt en ambisjon om å skape magasiner som fungerer som gode utstillingsvinduer for de beste bildene. Dette kan antyde at huset vil by på utstillinger med dokumentarfotografi i årene som kommer – altså mer fotografi generelt enn fotografisk kunst. Dette er imidlertid ikke avgjørende for den kamerabaserte kunsten, som fortsatt vises ved andre mediespesifikke visningssteder i og rundt hovedstaden.

Deich skal romme fotografisamlingen til Møller Eiendom og er tenkt som et «samlingspunkt for folk, foto og opplevelser». Med flere restauranter og uteserveringer blir det mer et kulturhus enn et tradisjonelt museum. Men trenger huset et Fotografiska?

Jeg har anmeldt flere utstillinger hos det første av dem, i Stockholm – et sted som allerede ved åpningen ble omtalt av flere etablerte svenske fotografer som et slags McDonald’s for fotografiet. Denne beskrivelsen samsvarer godt med mine egne erfaringer: Utstillingene presenteres i mørklagte saler, der hvert bilde belyses med spotlights og akkompagneres av høy musikk – som om man ikke stoler på at bildene alene kan bevege og berøre. Kunst skal kunne stå på egne ben; man trenger ikke effekter for å bli beriket av det man ser.

Fotografiska opererer helst uten kuratorer, og legger størst vekt på åpningskvelden som modus operandi – ifølge et intervju med styreleder og majoritetseier Yoram Roth i Dagens Næringsliv. Jeg har selv signert et åpent brev hvor jeg uttrykte skepsis til Fotografiska, særlig med tanke på Roths engasjement i den sionistiske kampanjen Taglit Birthright Israel. Kampanjen gir unge jødiske mennesker mulighet til å bli kjent med sin nasjonale «fødselsrett» gjennom gratis reiser til Israel og okkuperte palestinske områder, og samarbeider – ifølge flere kilder – tett med israelske myndigheter og sionistiske organisasjoner, både når det gjelder finansiering og innhold. Jeg mener både dette, og Fotografiskas holdning til kuratorrollen, er problematisk.

Fotohuset Deich vil nok – uansett hva jeg og flere måtte mene – raskt etablere seg som en viktig møteplass i Oslo. Harald Møller er opptatt av fotografi, og hans omfattende samling inneholder verk av både norske og internasjonale kunstnere, samt en rekke pressefotografier fra inn- og utland. Det dreier seg om en samling på over 1200 verk som får en fast plass, men det trengs flere samarbeidspartnere for å fylle de 14 000 kvadratmeterne. Møllergruppen og dens kurator, Nina Sørlie, har siden 2021 arrangert fotofestivalen Oslo Negativ – de siste årene i samarbeid med Preus museum og flere av Oslos gallerier. Festivalen har variert noe i kvalitet, men den har først og fremst vist hvor mange som elsker fotografi. Besøkstallene har vært høye, og til høsten skal festivalen avholdes i det gamle Nasjonalgalleriet. Hvorfor ikke ha selvtillit på at dette holder?

Jeg skulle ønske at Throndsen ledet fotohuset Deich som en selvstendig institusjon - i samarbeid med et godt kuratorteam – uten Fotografiska.