Ser USA-drømmen til jordsultne norske utvandrere fra urfolksperspektiv
Marte-Kine Sandengen er utstillingsansvarlig for «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika» på Nasjonalbiblioteket. Fagansvarlig er historiker Henrik Olav Mathiesen. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket / Handout / NTB
Det er 200 år siden organisert norsk utvandring til USA startet. En ny utstilling ser på drømmen om Amerika med nye øyne.
For blikket vårt har pleid å være vestover, dit de norske utvandrerne dro. Men på den nye utstillingen «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika», som nå vises i Nasjonalbiblioteket, ser man også østover.
Det var slik urfolkene så jordsultne nordmenn komme for å slå seg til i deres tidligere landområder.
Ville ha jord
Faktisk var de norske innvandrerne til USA den av alle innvandrergrupper – fra alle verdenshjørner – som var mest orientert mot å dyrke ny mark og skaffe seg gårder. Det opplyser Henrik Olav Mathiesen, historiker og fagansvarlig.
Faktisk var de norske innvandrerne til USA den av alle innvandrergrupper – fra alle verdenshjørner – som var mest orientert mot å dyrke ny mark og skaffe seg gårder. Det opplyser Henrik Olav Mathiesen, historiker og fagansvarlig.
– Nordmennene ville ha jord. Det er særpreget ved den norske innvandringen, sier han til NTB.
Hittil har fortellingen om de norske utvandrerne i stor grad vært fortalt av dem selv – og av nordmenn som har vært opptatt av det norske perspektivet. Også den historien skal fortelles på Nasjonalbibliotekets nye utstilling, som blir stående ut året.
Men for dem som er nysgjerrige på litt mer, og er åpne for nye perspektiver, finnes det mer å hente:
– Vi har forsøkt å integrere denne fortellingen med fordrivingen og assimileringen av urfolk i USA. De siste tiårene har historikerne erkjent at vi har vært for dårlige på å fortelle om dette, sier Mathiesen.
Nesten 900.000 nordmenn fulgte drømmen om et bedre liv i Amerika – med håp om jord, frihet og muligheter. Her setter dampskipet Kristianiafjord kursen i 1907. Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket / Handout / NTB
Skiftet linse
Derfor har Nasjonalbiblioteket valgt å endre linse og perspektiv på noen av de ellers tilsynelatende så velkjente fortellingene. Da ser bildet litt annerledes ut. Som når nordmennene entrer Midtvesten – områder som etter hvert ble til stater som Minnesota, Wisconsin, Illinois, Dakota og Iowa.
Derfor har Nasjonalbiblioteket valgt å endre linse og perspektiv på noen av de ellers tilsynelatende så velkjente fortellingene. Da ser bildet litt annerledes ut. Som når nordmennene entrer Midtvesten – områder som etter hvert ble til stater som Minnesota, Wisconsin, Illinois, Dakota og Iowa.
– Dette hviler på at amerikanske myndigheter slo ned på et urfolksopprør i Illinois i 1832. Det tilgjengeliggjør mye av den landjorden som nordmennene oppdager og etter hvert flytter inn på, påpeker historiker Mathiesen.
Utstillingsansvarlig Marte-Kine Sandengen sier at utstillingen løfter fram konkrete personfortellinger – som viser både det norske perspektivet, og urfolkets.
Norske emigranter til Minnesota i 1885. At det fantes jord til dem i Midtvesten, hviler på at amerikanske myndigheter slo ned et urfolksopprør i Illinois i 1832. Foto: NTB
Ikke «feil» fortalt før
– De etablerte fortellingene og mytene om utvandringen er noe av det vi har forsøkt å jobbe med – og utvide og fornye. Ikke at det er «feil» det som er sagt og fortalt tidligere. Men vi søker å formidle det vi vet om denne delen av historien i dag, sier utstillingsansvarlig Sandengen:
– De etablerte fortellingene og mytene om utvandringen er noe av det vi har forsøkt å jobbe med – og utvide og fornye. Ikke at det er «feil» det som er sagt og fortalt tidligere. Men vi søker å formidle det vi vet om denne delen av historien i dag, sier utstillingsansvarlig Sandengen:
– Vi ønsker et mangfold av perspektiver. Også om drømmen de norske utvandrerne søkte: Der er det både suksesshistorier og skjebner som det gikk ganske dårlig med.
I Nasjonalbibliotekets utstilling dukker også et pussig objekt opp: En kopi av den såkalte Kensingtonsteinen, en runestein «oppdaget» i Minnesota i 1898.
– De fleste forskere mener dette er en forfalskning. Men iveren etter å vise at den er ekte, sier mye om hvor viktig det var for nordmennene det var å «eie» den tidlige oppdagelse av Amerika. Den, og fortellingen om hvordan Leiv Eiriksson fant Amerika, skulle vise at nordmennene hadde en slags oppdagerrett, sier Mathiesen.
De norske amerikabrevene – og postkort som dette – er blant de mest bevarte i verden. Men de nevner urbefolkningen nærmest påtakelig lite, ifølge ekspertene. Foto: Utvandrermuseet/Nasjonalbiblioteket / Handout / NTB
En invitasjon
Utstillingen er ifølge Sandengen en ramme hvor mange ulike skjebner skildres.
– Alle vil finne noe gjenkjennelig! Samtidig ligger det også en invitasjon til å reflektere over at perspektivene er større enn det man gjerne hittil har tenkt på. Det kan være en positiv oppdagelse.
– Vårt mål er å vise fram og gjøre materialet tilgjengelig. Vi forsøker så langt vi klarer å holde det til en kunnskapsbasert formidling, som ikke i seg selv dømmer eller er verdistyrt.
Bakgrunnen for utstillingen
- Den norske utvandringen til Amerika markeres nasjonalt i 2025, med utgangspunkt i den første organiserte reisen med skipet «Restauration» i 1825.
- Dette ble begynnelsen på en lang periode med utveksling av mennesker, ideer og kultur på tvers av Atlanterhavet.
- Fram til 1930 fulgte nesten 900.000 nordmenn drømmen om et bedre liv i Amerika.
- Dette markeres blant annet på Nasjonalbiblioteket med utstillingen «Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika», som nå har åpnet og varer til 31. desember.
- I tillegg til utstilling med bøker, brev, dagbøker, kart, aviser, bilder, film, lydopptak samt arrangementer både nå og til høsten blir det også podkastepisoder og en plateutgivelse – av emigrantviser.
(©NTB)
