NKs ærespris 2025 til Ulla-Mari Brantenberg

Siri Skjerve og Ulla-Mari Brantenberg. Foto: Kristin Klette / NK

NKs ærespris er en særlig anerkjennelse fordi nominasjonene kommer fra fagmiljøet – med andre ord en hedersbevisning fra kunsthåndverkerne selv. I år gikk den til Ulla-Mari Brantenberg, for hennes arbeid for profesjonalitet og synlighet for studioglasset i Norge.

– Årets prisvinner regnes som en pioner innen norsk glasskunst. I over 50 år har hun engasjert seg sterkt både for fagfellesskapet og formidlingen innen glasskunsten, parallelt med et omfattende og fremgangsrikt kunstnerisk virke. Prisvinneren har i tillegg vært en kraft innen kunstnerisk og pedagogisk arbeid rettet mot barn og unge. Gjennom hele sin yrkeskarriere, har hun vært en enestående pådriver for profesjonalitet og synlighet for studioglasset i Norge. Årets prisvinner er Ulla-Mari Brantenberg.

Slik innleder styreleder i NK, Siri Skjerve, når hun gir juryens begrunnelse for årets æresprisvinner. NKs ærespris ble vedtatt opprettet på Landsmøtet i 1997 som en fagpolitisk pris, med mål om å gi en anerkjennelse for uegennyttig innsats til fordel for kunsthåndverkernes kår og kunsthåndverkets samfunnsmessige betydning. Prisen er på 75 000 kr, og deles ut annet hvert år. Årets pris ble delt ut under en festmiddag på NKs landsmøte på Rønningen folkehøgskole i Oslo 23. mai.

Deltok i etableringen av «Kunsthåndverk»
I tillegg til sitt kunstneriske arbeid har Brantenberg, slik det står i pressemeldingen sendt ut fra Norske Kunsthåndverkere i går, vært en utrettelig stemme i kunsthåndverkets fagpolitiske utvikling. Hun var med på å etablere tidsskriftet Kunsthåndverk og satt i redaksjonen i fem år – et viktig løft for å vise at kunsthåndverk er langt mer enn bruksobjekter.

Styrker feltet gjennom formidling
Ulla-Mari Brantenberg har tatt initiativ til og vært kurator for flere gruppeutstillinger. Ved å gjøre publikum kjent med både nivået og bredden i norsk glasskunst, har hun bidratt til å styrke feltet. I 2011 var hun kurator for en utstilling av 28 nordiske glasskunstnere i Gjøvik kunstforening. I 2016 var hun kurator for Smakebiter fra Dronning Sonjas glass-samling på Oscarshall i Oslo. BLÅST GLASS, som Brantenberg tok initiativ til sammen med sin kollega Eivind Narum, ble vist på Glasslåven i 2023 og var den hittil største mønstringen av studioglasskunst og frihåndsblåst glass i Norge. På Granavollen i Hadeland, etablerte hun i 2016 en egen glasshytte for produksjon og formidling av både egne og andres verk – ikke langt fra det etablerte Hadeland Glassverk.

Les juryens fulle begrunnelse for tildelingen av Norske Kunsthåndverkeres ærespris her: 

NKs ærespris ble vedtatt opprettet på Landsmøtet i 1997 som en fagpolitisk pris, med mål om å gi en anerkjennelse for uegennyttig innsats til fordel for kunsthåndverkernes kår og kunsthåndverkets samfunnsmessige betydning. Prisen er på 75 000 kr.

Årets prisvinner regnes som en pioner innen norsk glasskunst. I over 50 år har hun engasjert seg sterkt både for fagfellesskapet og formidlingen innen glasskunsten, parallelt med et omfattende og fremgangsrikt kunstnerisk virke. Prisvinneren har i tillegg vært en kraft innen kunstnerisk og pedagogisk arbeid rettet mot barn og unge. Gjennom hele sin yrkeskarriere, har hun vært en enestående pådriver for profesjonalitet og synlighet for studioglasset i Norge. Årets prisvinner er Ulla-Mari Brantenberg.

Etter utdanning ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), Kunsthåndverkerskolen i København og Glasskolan i Orrefors, arbeidet Brantenberg i flere år på Randsfjord Glassverk. Hun forsto imidlertid at hun ønsket et større kunstnerisk rom. Sammen med glasskunstner Karen Klim, åpnet hun i 1978 landets første studioglasshytte på Frysja i Oslo. Brantenberg har i årene etter hatt et aktivt kunstnerisk virke, med en lang rekke utstillinger og utsmykkinger.

Hennes verk er representert i flere nasjonale og internasjonale museumssamlinger. Hun har mottatt en rekke stipender og utmerkelser, og Brantenberg ble i 2008 utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden. Brantenberg ble tidlig en sterk talskvinne for glassets kunstneriske potensiale, både i Norge og Norden. Gjennom glasshytta kom hun inn i et fagmiljø som var på opptur etter NKs etablering i 1975, med et særdeles aktivt miljø på Frysja og i Verkstedutsalget i Gabelsgate i Oslo. Hun ble med i redaksjonen i det nye tidsskriftet Kunsthåndverk fra 1979 til 1984, en intensiv tenketank med formål å utvikle en relevant diskurs for kunsthåndverket og bidro til et eget temanummer om glass.

Gjennom årene har Ulla-Mari Brantenberg vært forbilde og rådgiver for mange yngre glasskunstnere som ønsket å etablere seg innen studioglasset og har dermed bidratt til rekrutteringen til fagområdet. Hun har brukt sin kontakt med de etablerte glassverkene til beste for flere, noe som har vært spesielt viktig siden det ikke finnes høyere kunstutdanning i glass i Norge. Hun var i perioder engasjert på Gjøvik Glassverk for å formidle glassblåsing til skoleelever og andre grupper.

På 1990-tallet tok hun med keramikkstudenter fra Kunsthøgskolen i Bergen til Magnor Glassverk, så de kunne prøve ut varmt glass. I 2003 inviterte hun den japanske professoren Makoto Ito, som var sentral innen studioglass i Japan og hadde bygget opp utdanning på universitetsnivå, for å komme til Norge for å møte og arbeide med norske glasskunstnere. I 2009 kom læreboka Glasshåndverk ut, med Brantenberg som en av tre hovedforfattere. Boka var særlig rettet mot yrkesfag i videregående skole. Formålet var blant annet å hjelpe elevene til å se glasshåndverket i et historisk, økonomisk, samfunnsmessig, og ikke minst et kunstnerisk perspektiv. Brantenberg har i tillegg vært aktiv innen formidling til barn og unge, blant annet gjennom den kulturelle skolesekken.

Ulla-Mari Brantenberg har tatt initiativ til og vært kurator for flere gruppeutstillinger. Ved å gjøre publikum kjent med både nivået og bredden i norsk glasskunst, har hun bidratt til å styrke feltet. I 2011 var hun kurator for en utstilling av 28 nordiske glasskunstnere i Gjøvik kunstforening. I 2016 var hun kurator for Smakebiter fra Dronning Sonjas glass-samling på Oscarshall i Oslo. BLÅST GLASS, som Brantenberg tok initiativ til sammen med sin kollega Eivind Narum, ble vist på Glasslåven i 2023 og var den hittil største mønstringen av studioglasskunst og frihåndsblåst glass i Norge. Gjennom etableringen av Glasslåven på Granavollen i Hadeland i 2016 – en gammel låve rehabilitert til verksted for et antall kunstnere innen ulike felt, studioglasshytte og galleri for samtidskunst, har hun bidratt til ett av de sentrale kunst- og kultursentrene i Innlandet fylke. Brantenberg var aktiv i oppstart og drift, og arbeidet selv i glasshytta fram til 2024.

Ulla-Mari Brantenberg arbeider nå i sitt 78. år mot separatutstilling på Soli Brug i Østfold i 2026, og en bokutgivelse hos Orfeus Publishing. På vegne av hele kunsthåndverksfeltet, vil vi takke for ditt konsekvente og utrettelige engasjement for glass som kunsthåndverk og for kunst som involverer ulike samfunnsgrupper. Gratulerer så mye med æresprisen!

    Stikkord