Håndfast kunst i kritiske tider

Trøndelag senter for samtidskunst inviterte i forrige uke, den 9, mai, til fagseminaret Håndverkets kraft! Linjene gjennom seminaret handlet om hvordan kunsthåndverket har «blitt arena for så mange kunstneres utforskning av politikk og identitet gjennom aktivisme, deltakelse og performative strategier», og hvorvidt håndverksteknikker kan bidra til en bærekraftig framtid. 

Fra fagseminaret Håndverkets kraft! på Trøndelag senter for samtidskunst den 9. mai. Foran: Anne Britt Ylvisåker, tidligere seniorkurator i KODE. Foto: Amalie Marie Selvik / Trøndelag senter for samtidskunst

I skyggen av Hannah Ryggen-triennalen og Norske Kunsthåndverkeres 50-årsjubileum tok Anne Britt Ylvisåker, tidligere seniorkurator i KODE og det lengst-sittende medlemmet i Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk, en fot i bakken og viste hvordan fagfeltet har utviklet seg fra 70-tallet til i dag. Fra å søke vekk fra brukskunst til billedkunst, og være et område som lånte fra begge ytterpunkter, kommenterte Ylvisåker at kunsthåndverket nå står i sentrum av mye kunstnerisk arbeid. Utgangspunktet er ikke nødvendigvis gitte, historiske metoder, men en nysgjerrighet og et intuitivt møte med ulike materialer. Kunsthåndverket er mer enn noe annet blitt en måte å bruke blikket på, mente Ylvisåker, og pekte på hvordan flere av kunstnerne som presenterte arbeidet sitt på seminaret bruker håndverk som en del av forskningsprosjekter og sosial aktivisme. 

Til stede som en virkende kraft
Ylvisåkers oppsummering viste seg å være særdeles treffende, i et seminar som i liten grad var tilbakeskuende, men heller akutt nåtidig og fremtidsskuende. Av både Randi Nygård, Damien Ajavon, Márjá Karlsen og Sigrid Espelien ble kunsthåndverket løftet frem som en måte å komme tilbake til våre nære, gitte omgivelser og historier i en verden som føles ute av lage.

Nygård understreket hvordan kunst og poesi gir nye innganger i dagens klima- og naturkrise. For henne kunne det å inngå i forskningsfellesskap som kunstner gi rom for en naivitet, og slik åpne for å se på, for eksempel, isbreenes pust via mikroorganismer bortenfor det vitenskapelige. Samtlige presentasjoner tematiserte menneskers møte og forståelse av samtid, historie og tradisjon gjennom det taktile. Også slik med Márjá Karlsen, som for øvrig er årets gjestekunstner i Ørland Kunstforening. Karlsen demonstrerte hvordan hun bruker tradisjonelt samisk håndverk som aktivisme og kunnskapsbånd til fortiden - med håp om å kunne endre fremtiden. Hennes vevde bånd har blant annet stått som sperringer i Fosen-aksjonene, men også i den dagligdagse håndverksutøvelsen ser Karlsen veving som aktivisme: Hun understreket at samisk håndverk ikke kun er fysisk materialutforming, men et språk og kunnskapssystem hvor ulike tråder i bånd kan leses og ord, kosmologi og håndverk henger sammen.

Slik viste seminaret på TSSK hvordan verdensveven som metafor kan være oppbyggende i møte med krisetretthet: Vi er en liten del av større tradisjoner og omgivelser, men hver enkelt tråd kan potensielt endre det endelige resultatet.