Nasjonalmuseet til innkjøp av Tater- og romanikunst

Elias Akselsen

Elias Akselsen. Foto: Gitte Johannessen / NTB

Flere arbeider fra høstens kritikerroste utstilling Taterlandet er nå sikret for fremtiden.

Tidligere i år viste Nitja senter for samtidskunst i samarbeid med Guttormsgaards arkiv utstillingen Taterlandet, som utforsket den kunstneriske og visuelle kulturen til romani- og taterfolket. Presentasjonen tematiserte hvordan man bevarte og representerte håndverket og kulturuttrykket til et reisende folk – et folk som alltid er på vei videre. Et titalls kunstnere var representert i utstillingen, som forøvrig ble anmeldt i Kunstavisen 

Nå har Nasjonalmuseet gått til innkjøp av flere verk fra kritikerroste Taterlandet og supplerer med det samlingen med sine første verk av tater- og romanikunstnere. I forbindelse med ervervelsene uttalte sanger og kunstner Elias Akselsen – som sammen med datteren Veronica Akselsen er blant de innkjøpte – til NTB at: 

 – Dette er historisk og en stor dag for folket mitt.  

Akselsen, som fikk Kulturrådets ærespris i 2013, legger til at: 

– Håndverket vårt har vært levende i mange hundre år. Tradisjonelt ble det solgt til bygdefolk for å overleve. At det havner på Nasjonalmuseet, er en stor ære. Jeg vil takke alle som har gjort dette mulig. 

Far og datter Akselsen er mest kjent som sangere og artister, men utøver også sitt folks tradisjonelle håndverkstradisjoner med kniv- og trådarbeid. 

Veronica Akselsen, som har etablert plattformen Taternes Kulturformidling, en ressursside som vil «løfte frem og formidle det rike mangfoldet i taternes kultur, med særlig vekt på deres sterke musikktradisjon og unike håndverk», kommenterer selv at: 

– Endelig har mitt folk fått sin rettmessige plass som håndverkere og kunstnere. 

Ellef Prestsæter, kurator for Taterlandet, i samarbeid med Elias Akselsen, Anders Nordby og Martin Sæther, understreker at dette er en vesentlig retning for Nasjonalmuseets samlingsprofil, men at det bare er en start: 

– Nettopp derfor føles det både riktig og viktig at så mange av arbeidene nå havner på museet. Når det er sagt, har Norge fortsatt en lang vei å gå når det gjelder å anerkjenne den rike kulturen til romanifolket og taterne. 

Kisten Kastrina. Foto: Tor S. Ulstein / Kunstdok / Handout / NTB

Kisten Kastrina. Foto: Tor S. Ulstein / Kunstdok / Handout / NTB

Verksbredde 
Verksutvalget strekker seg fra fotografi til kniv- og trådbasert kunst. Blant annet en såkalt «Kastrina», en ornamentert kiste som gjerne inneholder gjenstander som bilder, smykker og kaffe f.eks. Kathrine Wilson, direktør for Nitja, kommenterte: 

– Ved å kjøpe kisten «Kastrina» får Nasjonalmuseet et mobilt minimuseum som demonstrerer at taternes håndverkskultur fortsatt lever i dag. 

– Med disse verkene i samlingen har Nasjonalmuseet et glimrende utgangspunkt for å vise at romanifolket/taternes kultur er en viktig del av norsk kunsthistorie og dessuten norsk samtidskultur. 

Et tosifret antall kunstnere er kjøpt inn som del av ervervelsen, deriblant Elias Akselsen, Frans Akselsen, Jim Akselsen, Veronica Akselsen, Jonny Borge, Helen Borge Johansen, Johan Johansen, Roger Johansen, Ivan Storm Juliussen og Viola Karlsen. 

    Stikkord