Matias Faldbakken skal utforme minnestedet etter 22. juli

Til en fullsatt sal på Kunstnernes hus tirsdag formiddag, ble Matias Faldbakken annonsert som vinneren av konkurransen om å utforme det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet i Oslo. Hans forslag En opprettholdelse ble valgt like mye for sine kunstneriske kvaliteter som for sine fysiske og symbolske referanser.  

I juryens begrunnelse heter det, blant annet, at verket kommer med en sterk fortelling om dannelsen av våre verdier – nåværende, historiske og framtidige, og de strukturene vi bygger for å forvalte, verne og forhandle om disse verdiene.  

Videre står det at «Faldbakkens verk er komplekst og åpent for tolkning. Juryen har tro på at det kan jobbe mot den avpolitiserende effekten som preger mange minnesteder, samtidig som det gir rom til den individuelle sorgen.» 

I sin tale fortalte Faldbakken at prosessen, som har gått over halvannet år, har vært lærerik, vanskelig og tidvis vond.  

– Å få oppdraget oppleves som en betydelig ære, og et enda større ansvar. Arbeidet har vært ydmykhetsfremkallende på en måte som er uvant for meg som kunstner, sa Faldbakken og trakk frem besøk på Utøya samt besøk og samtaler med overlevende og pårørende, blant annet på hans atelier. 

De to andre finalistene var kunstnerkollektivet Raqs Media Collective og Henning Sunde, Hanne Tyrmi og Rainer Stange. 

Åstedsdimensjon 
Verket er en monumental skulptur som skal gjenoppføre stålriggen som ble bygget for å flytte Fiskerne av Pablo Picasso og Pål Nesjar til A-blokka etter terrorangrepet. Inne i stålriggen blir det en steinmosaikk som viser et motiv kunstneren tegnet under et besøk til Utøya – en vadefugl med strå og kvister som speiler seg i blikkstille vann i Tyrifjorden. Ved å føre stålriggen og Utøya-motivet sammen håper Faldbakken å skape «en kobling, en bro, et vindu mellom åstedene».   

På baksiden av motivet, som vender mot Akersgata, skal flaten rødmales. Støtterammen inntil flaten skal males furugrønn, og selve riggen blir koboltblå. 

Navn og alder på de 77 omkomne skal være synlig i bunnbjelken foran mosaikken, der det er tenkt at det skal være mulig å sette ned blomster og lys. I sin tale påpeker Faldbakken at snittalderen på de omkomne er 19 år.  

Konstruksjon og obstruksjon
To gjentakende spørsmål i konkurranseprosessen har vært om hva et minnested kan være og hva det kan gjøre. På spørsmål om hva Faldbakken ønsker at En opprettholdelse skal gjøre, svarer Faldbakken at skulpturen først og fremst blir en ny form i byen, som vil ta tid for å finne sin plass. 

– Jeg vil ikke at verket skal løse seg med en gang og vil heller ikke diktere hvordan det skal brukes. Det skal være åpent, men ikke til å unngå. Når tiden går, vil det stå igjen en prominent skulptur. Jeg liker forøvrig godt min egen beskrivelse av verket som en slags protestplakat. Det blir et verk som er presset frem av stedet selv. Selve riggen, formen, er jo blitt lagd av hendelsen. Det ligger en verdi i det også. Den kommer jo til å være helt spesiell for denne plassen, for Oslo, for Norge. Den kommer ikke til å ligne noe annet, sier han til Kunstavisen. 

– Du sa også i din tale at ditt kunstverk ikke er diplomatisk. Hva legger du i det? 
 – Det dreier seg om at verket har den størrelsen og den brutaliteten. Det er en konstruksjon, men også en obstruksjon. Det er en grense, en sperre.

– Jurymedlem Fabian Wahl Sandvold, sentralstyremedlem i AUF, sa at ditt verk skal stå som en marsjordre, en motstandskraft. Var det noe du på forhånd tenkte at juryen ville kunne beskrive verket som?

– Nei, det gjorde jeg ikke. Det overrasket meg, men jeg var veldig glad for det utsagnet der. Det var jo også noen andre i juryen som omtalte verket som et antifascistisk eller antiekstremistisk monument. Jeg vil i alle fall, uten å ta for eksplisitt politiske begreper i min munn, påstå at det er et antiautoritært monument.

Les mer om nasjonalt minnested etter 22. juli i det nye regjeringskvartalet på KOROs nettsider.