Håkon Bleken (1929-2025) har gått bort
Håkon Bleken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
I formiddag meldte NTB at Håkon Bleken har gått bort. Håkon Bleken har i mange tiår vært en av landets fremste kunstnere og fikk sitt gjennombrudd i 1971 med en serie kulltegninger kalt Fragmenter av et diktatur (1971). Bleken har gjennom hele sitt kunstnerskap vekslet mellom medier som maleri, collage, litografi og kulltegning, og han er representert i Nasjonalmuseet med hele 34 verk.
Da Nasjonalmuseet i januar 2024 laget en pop-up utstilling med Håkon Blekens kulltegninger i Studiesalen, gikk folk mann av huse for å få med seg utstillingen. Utstillingen viste et utsøkt utvalg av Blekens kulltegninger skapt over tre tiår og Bleken var selv til stede på åpningen.
I forbindelse med Håkon Blekens 90-årsdag presenterte Henie Onstad Kunstsenter en stor retrospektiv soloutstilling for å hylle den fremtredende kunstneren. Håkon Bleken har de siste 30 årene vært tilknyttet Galleri Brandstrup i Oslo.
Kunstavisen har vært i kontakt med flere personer som har hatt en nær forbindelse til Håkon Bleken gjennom årene og frem til det siste, med spørsmål om hvilken betydning kunstneren har hatt for norsk kunstliv.
Kunsthistoriker og tidligere museumsleder, Øivind Storm Bjerke:
Håkon Bleken er var et enestående tilfelle av en kunstner. Han har fulgt med og skildret sin samtid fra krigens slutt og frem til i dag. Kunsthistorisk utmerket han seg med hvordan han førte figuren inn i samtidskunsten gjennom en uhyre bevisst bruk av abstrakt form. Hans kunst spiller systematisk på motsetninger mellom det spirituelle og det materielle, med utgangspunkt i hans store interesse som ung for antroposofi og senere hans møte med Adornos Estetisk teori. Blekens kunst kan ses på som et svar på spørsmålet om hvilken retning kunsten skulle utvikle seg etter Holocaust.
Bleken representerer modernismens janusansikt. Han så bakover for å hente begreper, symboler og ideer for å se framover, men han brukte aldri fortidens kunst som en norm for framtidens kunst. Gjennom kunsten holdt han døden på avstand og som det spirituelle mennesket han var, forsto han døden som en erfaring i livet.
Kunsthistoriker og kurator, kunstnerisk leder ved KUK i Trondheim, Cathrine Hovdahl Vik:
Håkon Bleken har hatt stor betydning både for norsk kunstliv og samfunnsdebatten generelt. Med tydelighet har han formidlet sitt engasjement gjennom både kunsten og stemmen. Som en av få kunstnere som har hatt permanent base i Trondheim har han oppnådd stor anseelse innen kunstfeltet. Fra sin gjerning ved arkitektstudiet ved tidligere NTH (NTNU) på 60-tallet og miljøet i og rundt Gruppe 5 til i dag, har Bleken hatt en betydelig posisjon.
Bleken har raust delt av sin kunnskap, sitt engasjement for samfunnet, menneskeheten og byutviklingen. Har var belest og opptatt av litteraturen og historien, men ikke minst samtida.
Kunstnerskapet til Bleken vil for alltid stå som en betydelig del av det norske kunstlivet gjennom mange tiår.
Agent, venn og forfatter av tre bøker om Håkon Bleken, tidligere redaktør i Adresseavisen, Stein Slettebak Wangen:
Håkon Bleken har, gjennom mange tiår, hatt en virkelig stor betydning for norsk kunstliv. Han var fremragende innenfor så mange sjangere; grafikk, maleri, collager. Grafikkmappen til Hedda Gabler, som han lagde i Paris i 1987, må fremheves. Så har du, for å nevne noe, Signingsbildet fra 1991 og Korsveien fra 1975, der Håkon la inn en stasjon [Red. referanse til en av collagene som skildrer stasjonene på Kristi korsvei] som peker oppover. Nå har serien sin permanente plass i Nidarosdomen. Han har uten tvil hatt en sentral plass i kultur-Norge. Håkon var jo også en aktiv deltaker i det offentlige ordskiftet. Han var en skarp og uredd debattant som mente sterkt og mye om det han var engasjert i.
