Bærekraftig miniatyrkunst
Sigurd Bronger fikk sitt gjennombrudd i 1980-årene, som en av en ny generasjon som løftet norsk smykkekunst til førstedivisjon internasjonalt. Der har Bronger senere beholdt sin plass. For tiden er utvalg av hans arbeider å se i Galleri Format i Oslo.
Galleri Format
Sigurd Bronger
Bærbare objekter/ Carrying Devices
Utstillingen står til 16. februar
Utstillingen på Galleri Format følger i kjølvannet av en stor mønstring av Sigurd Bronger i designmuseet Pinakothek der Moderne, München. Sist vi fikk se et bredt utvalg av Bronger i Norge, var i Lillehammer kunstmuseum i 2011, da det også ble utgitt en praktfull monografi. Vi får anta at neste gang blir i Lyshallen på Nasjonalmuseet. Der ville Brongers miniatyrskulpturer bli en spennende utfordring til rommet.
Bronger spiller på et rikt register av referanser til 1900-tallets kunsthistorie. De finurlige konstruerte objektene med sammenstillingen av det utsøkte og banale, er en arv etter dadaisme, surrealisme og popkunst som hos Bronger blir til pussige, absurde, overrumplende og fortettede miniatyrer. Bronger har selv montert utstillingen inn i en installasjon som har en smak av russisk avantgarde omkring første verdenskrig, med sin blanding av futurisme og konstruktivisme tilsatt en dash av de Stijl og Bauhaus. Utstillingshelheten understreker at det vi skiller ut som kunst, er avhengig av hvordan objektene blir plassert inn i en kunsthistorisk fortelling.
Luksusprodukter formidler ofte sentrale symboler i en kultur og innbyr til å salte ned et økonomisk overskudd, sirkulere det over grenser, skape status og vise rikdom frem for folket. Brongers miniatyrer er ideelle i så måte. De kan fraktes i en liten veske, eller på jakkeslaget. Det er objekter som bekrefter kunstverkets rolle i luksusøkonomien, og distanserer seg fra den. Brongers kunst utfordrer problematikken gjennom bruken av ironi.
Ironi er typisk for den postmoderne generasjonen fra 1980-årene, årene som Bronger er del av. Han har en forkjærlighet for sammenstillinger som er inkongruente – ironiens fremste virkemiddel. Han bruker begrepet «sustainable» i sammenheng med en rekke konstruksjoner, der metalldeler fungerer som bæreinstrumenter for ulike gjenstander som pappesker og såpestykker under samlebetegnelsen «brosjer». En brosje er et smykke som festes til klær, fortrinnsvis med en nål. Bærekraftbegrepet ble opprinnelig lansert som et politisk ladet begrep knyttet til ideen om at det som produseres ikke skal kunne ødelegge for fremtidige generasjoners overlevelse. Resirkulasjon står sentralt i tenkning om bærekraft. Som symbol på resirkulasjon, kan vi tolke Brongers bruk av en ordinær passer. Det optimale instrument for å tegne en sirkel, montert på en sirkulær metallplate og lagt i et lekkert skrin. Effekten er absurd komisk ved å betone betydningen av metallplaten som en plint som løfter en ordinær readymade – passeren – fra rollen som bruksgjenstand til symbolrikt kunstverk.
I den grad det er rimelig å klistre «konseptuell» til denne kunstpraksisen, er det i leken med begreper og ideer slik han anskueliggjør dem i materialiseringen av tingene med sine finurlige konstruksjoner beslektet med finmekaniske instrumenter.
Fra verdiløse ting til kunst verdt sin vekt i gull
Objektene spiller på kunstsystemets evne til å løfte det ordinære, enten det er en liten pappeske, papprull eller en kongle omformet til en brosje der innfatningen kan være av plast, messing og stål, fra verdiløse ting til kunst verdt sin vekt i gull. Transfigurasjonen er knyttet til gjenstandens symbolverdi som «kunst». Det peker på den rollen kunstobjektene har som symbolbærer i vår kultur. Materialer har også symbolverdi, som kan omsettes i kroneverdi. Prisene på de bærekraftige objektene spenner fra 38-66 000 kroner. Edle metaller har en større symbolverdi i vår kultur og koster selvsagt mer, topprisen er 310 000 kroner.
Genialt tenkt og briljant utformet
Brongers utstilling oppfordrer til refleksjon over materialers kulturelle og symbolske meningslag satt opp mot materialenes faktiske egenskaper. Bronger har brutt opp fra det som engang ble omtalt som kunsthåndverk til å arbeide innenfor materialbasert kunst. En endring som er i ferd med å omforme kunstsystemet, og snart må nok ethvert galleri ha en kunstner innenfor denne kunstpraksisen i sin stall.
Kunstsystemets inndelinger i sjangre, kunstarter og teknikker, spiller fortsatt en rolle for vurderinger av kunst, men mye tyder på at det store publikum er mer og mer opptatt av kunst på tvers av tradisjonelle inndelinger. Finnes noe mer statusfremmende enn å smykke seg med et instrument genialt tenkt og brilliant utformet i plast, stål og forkrommet messing, som det er festet et ferskt stykke nederlandsk ost til? Simsalabim, du har en oppsiktsvekkende brosje med en aromatisk og unik sanseopplevelse som vil vekke oppsikt i ethvert selskap.
Fakta om Sigurd Bronger
Sigurd Bronger er født i Oslo i 1957 og utdannet ved MTS Vakschool i Schonhooven, Nederland 1975-79. Han arbeidet i Nederland 1980-83, men returnerte til Oslo i 1983, hvor han har bodd og arbeidet siden. Han var professor II ved KHiO i 2014-2022, avdeling metall og smykkekunst, samt gjesteprofessor ved Royal College of Art i London i 2001- 2002. Bronger er innkjøpt av flere større museer i utlandet som Museum of Art and Design (New York), V&A Museum (London) / Stedelijk Museum (Amsterdam), Pinkothek der Modern / Die Neue Sammlung (Munchen), Nasjonal Museet i Stockholm, Zwiss Nasjonal Museum / Middlesbrough Institue of Modern Art. Bronger er også innkjøpt av all de større museene i Norge.