Svarløs undring

BOK
Are Blytt
Soft Retrospective 
Essays ved Ravi Gosh, Tommy Olsson, Chloe Stead. Intervju ved Tom Lingau
Design: Stephani Passul
Salon Verlag, Cologne 2024.

Are Blytt (f. 1981) har sin bakgrunn fra akademiene i Bergen og Trondheim. Han har vært en synlig skikkelse på kunstscenen i Oslo gjennom det siste tiåret med blant annet separatutstillinger i Galleri K. Når jeg blar gjennom den ferske boken «Soft Retrospective», opplever jeg den samme forundring over hvordan kunsten som formidles på sidene skal oppfattes og forstås som første gang jeg møtte Blytts kunst i 2008. Det var på det tidspunktet jeg var kurator for skulpturbiennalen på Vigelandmuseet. 

Når jeg leser de korte tekstene i boken, forsterkes inntrykket av at uansett hvor forskjellig inngangen til hans kunstnerskap forfatterne har, er også de slått av den samme opplevelsen av at dette er en kunst som unndrar seg beskrivelser og tolkninger på en entydig måte.

Mellom kunstnerbok og monografi
I overensstemmelse med Blytts utforskende tilnærming til de mediene han arbeider i; tekst, maleri og fotografi, blir også boken som medium gjenstand for en undersøkelse. Hva slags bok er dette? Boken plasserer seg som en hybrid mellom sjangrene kunstnerbok og monografi. Den første sjangeren er i sin rendyrkede form en bok der kunstneren står for den totale utforming, noe som ikke er tilfelle her, og den andre sjangeren kjennetegnes av at det som bærer fremstillingen er en tekst, som oftest forfattet av en kunsthistoriker, som beskriver og tolker kunstnerskapet i sin helhet. Denne uklarheten i sjangerplassering kan tolkes som et uttrykk for en systematisk usikkerhet og det sammensatte og heterogene som utgjør kjernen i Blytts kunstneriske prosjekt. Slik boken er utformet, har den heller ikke en gitt og nødvendig leseretning. Noen vil bla seg gjennom bildene bakfra, andre forfra, noen vil lese tekstene i den rekkefølgen de står, andre vil hoppe omkring i tekstene. Begge tilnærminger gir godt utbytte.

Illustrasjonene, som fyller det meste av sidene, spenner over perioden 2012 – 23. De fleste er av malerier fra 2020 – 22, men her er også fotografier og bilder av installasjoner og bilder fra samarbeidet med merkevaren Avenue.fyi om unisex - bekledning i en visning på Villa Stenersen, 2019. Blant fotografiene er også et par romantiske stemningsbilder fotografert av Per Maning av Blytts bolig og arbeidssted på Ekely. Blytt arbeider med kollasj-elementer, tekster og appropriasjoner. Elementene som inngår blir holdt sammen av et sikkert blikk for komposisjon, og gjennom kunstnerens følsomhet for virkningsfulle sammenstillinger av ulike materialer.

I tråd med en grunnleggende tro på betydningen av de estetiske kvaliteter som god nok grunn til å arbeide med kunst, i motsetning til den kunsten som mistror sansene og først og fremst hviler på sterke fortellinger, organiserer ikke Blytt bildene sine som rebuser vi skal finne svar på. De er preget av en åpenhet som heller setter elementer i spill, enn samler dem til en avsluttet og endelig komposisjon. Kvaliteter som er preget av en forkjærlighet for de små og unnselige effekter. Små bevegelser, forsiktige farger, vare streker, lette koloristiske anslag og korte tekster beslektet med memer og skilt skrevet og trykt på hvit bakgrunn, eller knyttet sammen til en drakt føres sammen med utsnitt fra aviser og fotografier i svart – hvitt. Noen malerier er som møter mellom konseptualisten Kosuth og impresjonisten Monet. 

Fotografiene viser ofte detaljer som antyder at de er tatt ut av en større helhet. Det enkle i uttrykket skaper et stort rom for betrakterens egne assosiasjoner og refleksjoner å fylle ut bildet med. Av Ravi Ghosh gjennomarbeidede tekst, forstår vi at mange av de elementer Blytt arbeider med er appropriert og rekontekstualisert på måter som forskyver dem bort fra en ofte politisk ladet opprinnelse, eller et utgangspunkt i en personlig historie. Et poeng som blir forsterket av Tommy Olsons tolkning av Blytts kunst. Disse forskyvningene vekk fra en opprinnelig sammenheng, bidrar også til en forskyvning av mening bort fra det entydige til det flertydige. 

Veksler mellom det presise og det poetiske
Are Blytts bruk av tekster i bildene hviler på en distinksjon mellom språklige ytringer som gir et presist bilde av et saksforhold i virkeligheten, og poetiske utsagn uten noen åpenbar referanse. Meningen med kunstverkene trer frem gjennom hvordan de ulike elementene bildene er bygget opp av blir satt i spill innenfor bilderammen, og når vi oppfatter enkeltbildene som deler av sekvenser.