Umake par
Installasjonsbilde fra utstillingen Brit Fuglevaag and Jorunn Hancke Øgstad på VI, VII i Oslo. All images courtesy of the artists and VI, VII, Oslo. Fra venstre: Brit Fuglevaag: Veien til Triora, 2015, wool, linen and wood, Brit Fuglevaag: Le Monde, 2010, wool, metallic thread and wood, Jorunn Hancke Øgstad: Night Shapes, 2024, textile dye, acrylic and resin on canvas.
Photographer: Christian Tunge
Det er vanskelig å få grep om ideen bak den aktuelle utstillingen.
OSLO
VI, VII
Brit Fuglevaag and Jorunn Hancke Øgstad
Utstillingen står til 5. oktober
Galleriet VI,VII viser nå Brit Fuglevaag sammen med Jorunn Hancke Øgstad. Slik jeg kjenner de to kunstnerne klarer jeg ikke helt å forstå hva de har å si hverandre. Det handler ikke bare om at de tilhører hver sin generasjon, og uttrykker seg gjennom ulike medier og formspråk – de representerer hver sin ulike verden. Brit Fuglevaag er 85 år, født i Finnmark og utdannet i Oslo og Warszawa. Hun regnes som en pionér innenfor den frie, eksperimentelle tekstilkunsten i Norge. Hennes levende og egenartede vevnader har vekket oppsikt gjennom hele hennes lange kunstnerskap. Mest kjent er hun for sitt opprørske og polemiske verk «Mot omskjæring» fra 1975, som fremstiller et gigantisk kvinnelig kjønnsorgan i hamp. De siste årene har hun skapt verk av plast plukket opp fra gaten i Paris, eller fra fjæresteinene i Varangerfjorden.
Legges ikke til rette for en samtale
Jorunn Hancke Øgstad kommer fra Bærum og er 45 år gammel. Hun maler med stoffarge på plast i en litt paintbrushaktig eller graffitinspirert stil. I 2021 beskrev Finansavisen henne som den norske kunstscenens mest attraktive kunstner, fra et markedsståsted. Der jeg entrer det lille galleriet er jeg virkelig spent på hva slags samtale som vil oppstå her. Derfor blir jeg overrasket når jeg ser at bortsett fra et eneste bilde av Hancke Øgstad, er hele utstillingssalen fylt utelukkende med verk av Brit Fuglevaag. Det tar litt tid før jeg forstår at de øvrige Hancke Øgstad-maleriene er hengt opp på bakrommet.
Installasjonsbilde fra utstillingen Brit Fuglevaag and Jorunn Hancke Øgstad på VI, VII i Oslo. All images courtesy of the artists and VI, VII, Oslo.
Photographer: Christian Tunge
Raffinert og vakkert
Jeg vandrer blant Fuglevaags vakre vevnader. En av dem henger som en vektløs belgform fra taket, og sollyset siles gjennom den. Et annet verk er skimrende og ser ut som det er laget av silke. Når jeg kommer nærmere ser jeg at renningen er av hamp, mens innslaget er smale plaststrimler. Verkene er preget av en raffinert proporsjonering og levende overflatestruktur. Deretter stopper jeg opp ved maleriet av Hancke Øgstad som henger der litt malplassert, som et gjenglemt bilde fra den forrige utstillingen. En hakkete, rød form tegner seg mot en skimrende, blågrønn bakgrunn. En gul flammeform som likner ild eller tang, og lilla kvadrater i jevn vekst, er noen av de mange elementene som sloss om oppmerksomheten i bildet.
Fortsatt en vei å gå
Hancke Øgstad er og blir en knallsuksess i markedet, men rent kunstnerisk mener jeg hun fortsatt har en vei å gå. Likevel synes jeg den stemoderlige plasseringen hun får i denne utstillingen er besynderlig. Bildene på bakrommet fremstår som fullstendig avsondret i forhold til resten av utstillingen. For meg fremstår sammenstillingen som uklar. Hva er egentlig ideen her? Eller er kanskje problemet er at det ikke er noen tydelig idé som ligger bakenfor? Det kan se slik ut.
