Studiobesøk - Øystein Wyller Odden 

Øystein Wyller Odden under installeringen av utstillingen Hauge kirke på Atelier Nord, Oslo. Det flommer lys inn av de høye vinduene i bygget som fra 1917 til 1938 var en kirke. Foto: Tove Sivertsen 

I serien Studiobesøk spør Kunstavisen aktuelle kunstnere om utgangspunktet for deres kunst. Hvilke ting, saker, personer, fenomener eller temaer har lagt grunnlaget eller påvirker kunstnerskapet? Vi har tatt en prat med Øystein Wyller Odden. 

Øystein Wyller Odden fikk en gang den smidde nøkkelen til Nidarosdomen for å tilbringe en natt der. Hans favorittinstrument, pipeorgelet, er ikke spesielt flyttbart. For tiden er Wyller Odden aktuell med en utstilling på Atelier Nord, en utstilling som også inkluderer en konsert under Ultimafestivalen. Wyller Odden jobber ofte stedspesifikt. Også slik denne gangen. Verket For Hauge Kirke (2024) som har urpremiere under Ultima, er laget i samarbeid med komponist Jan Martin Smørdal. En messingkvintett og orgelpiper skal spille en bestemt akkord som er basert på opptak av stillheten i rommet på nattestid, i en slags «high-lighted» stillhet. Den suggererende lyden er forøvrig et gjennomgående element i Wyllers produksjon.  

 Det stedspesifikke 
– I utstillingen på Atelier Nord har jeg brukt byggets historie som en veldig viktig del av materialet for utstillingen. Det ble reist som bedehus i 1875 (Hans Nilsens Hauges Minde). Fra 1917 til krigen var det kirke, og det er denne perioden jeg har tatt tak i. Litt fordi jeg har jobbet en del med kirkerom før, særlig lyden av tomme kirkerom. Jeg har gravd i historien om hva slags musikk som ble spilt her, hva slags instrumenter de hadde, særlig kirkeorgelet som jeg har prøvd å gjenskape. Lyden i utstillingen vil være en veldig enkel rekonstruksjon av en lyd som kan ha vært i det rommet, en klang fra det opprinnelige orgelet. 

Hovedorgelet i Nidarosdomen er Norges største orgel, med nesten 10 000 piper fordelt på cirka 130 stemmer. Foto: Gorm Kallestad/NTB.

Pipeorgelet  
– Det første prosjektet jeg gjorde i en kirke med et orgel var et prosjekt der jeg oversatte lyden av strømmen i kirken til et stykke for kirkens orgel. Den enkle ideen var at det på en måte er huset som fremfører lyden av seg selv. Den der buzzen fra strømmen i et hus, den grunntonen som ligger i alle hus, og kirkeorgelet som bruker hele huset som en del av instrumentet, hele rommet er resonanskassa til instrumentet. Det at rom og instrument er så ekstremt integrert – det synes jeg er veldig spennende med pipeorgelet.  

– En gang fikk jeg og en kamerat låne Nidarosdomen en hel natt til et liknende prosjekt, Kirker i Trondheim; tretten kirkeorgelkomposisjoner fra elleve kirker i Trondheim basert på den elektriske støyen i de respektive kirkene. Vi fikk nøkkelen, det var et sånt nøkkelplastkort, og en gigantisk smidd nøkkel. Der hadde vi da tre orgler og spille på, tre fantastiske instrumenter på hver sin måte.    

Suggesjon og sanseinntrykk 
– Musikk og lyder som kan få deg inn i en annen persepsjonsmodus, gjerne spirituelt, er et viktig omdreiningspunkt for mine arbeider. Kirkeorgelet er et veldig markant eksempel på dette som et massesuggesjons-hovedinstrument – det er så fysisk, luft gjennom gigantiske fløyter som det liksom rister i benken av.   

La Monte Youngs installasjon Dream House i hans leilighet i New York i 2020. Foto: Nicholas Calcott

La Monte Young – sjangeren Wyller beveger seg i er minimalistisk 
– En naturlig referanse for meg er minimalistisk musikk, og  La Monte Young spesielt. Han jobbet også med lyd av strøm i noen prosjekter, og han gjorde flere installasjoner og prosjekter som omhandler det å bare høre på en tone. Hva skjer med deg da, sånne typer problemstillinger som jeg er interessert i. 

Mediefilosofi  
Martin Heidegger har noen medie-essayer som jeg synes er veldig spennende, nesten profetiske, og som jeg har brukt mye i mitt arbeid. Og fordi jeg jobber med konseptkunst, handler mye av det jeg jobber med å utforske grenser for språket, dermed er Ludvig Wittgenstein en opplagt referanse. Jeg prøver å lage kunstverkene mine som et ryddig og logisk argument frem til der vi ikke kan si noe lengre, og det er forhåpentligvis der det oppstår kunst.   

    Stikkord