5 på topp: Kjetil Skøien

Kjetil Skøien på atelieret. Foto: Tove Sivertsen 

Hvem og hva lar kunstnere seg inspirere av i sitt arbeid? Førstemann ut i vår nye månedlige serie er Kjetil Skøien.

1. Jean Genet (1910–1986), fransk forfatter 

Jean Genet. Foto: ukjent

Jeg inspireres av hans biografi, hans romaner, skuespill, hans politiske engasjement for palestinske flyktninger i Libanon, de svarte panterne i USA. Jeg har besøkt hans grav i Marokko tre ganger. Jeg er opptatt av kunstnere som er aktive politisk i tillegg til sin kunstneriske virksomhet, de blir nesten idealer for meg.

Genet var en outsider, en kriminell, homoseksuell, aktivist og en stor forfatter. Han og jeg har kjærligheten til Marokko til felles. Jean Genet har fulgt meg siden jeg leste Tyvens Dagbok da jeg var 20 år. 

2. Roman Ondak (f. 1966), slovakisk billedkunstner 

Ondak er en konseptuell kunstner som ofte forvandler velkjente hverdagsobjekter til noe poetisk, til et utrykk med mange lag, dimensjoner og enkelte ganger til et  underfundig politisk innhold. Jeg har sett flere store utstillinger med Ondak, i Paris og Berlin. Det er nesten som om det er en mening i at jeg tilfeldigvis er der han stiller ut. Jeg liker kunstnere som arbeider med objekter som er funnet, som er billige, og som kan gi dem et nytt uttrykk, en ny form. 

Installasjonsbilde fra Roman Ondaks utstilling The Source of Art is in the Life of a People, 2016–17. Gjengis med tillatelse fra kunstneren, kurimanzutto, Esther Schipper, gb agency, Martin Janda. Foto: Andy Keate.

3. Japansk butoh-dans 

Kazuo Ohno. Foto: Jack Vartoogian/FrontRowPhotos

Butoh er dans som gjennom intuisjon, imaginasjon og et forhold til hvordan kroppens bevegelser kan bringe danseren inn i nye tilstander. Gjennom dans uten en teknikk kan alle bringe fram skjulte bevegelser fra fortiden, den kreative prosessen i å danse butoh kan overføres til all annen skapende virksomhet.

Jeg studerte butoh-dans i Japan på 80 og 90 tallet og dette har jeg hatt med meg i mitt performance-arbeid og som pedagog på kunst og teaterhøgskoler.  Butoh er også et opprør mot all dans som er basert på ren teknikk.  

 

4. David Sylvian (f. 1958), engelsk musiker, komponist 

David Sylvian. Platecover til Dead Bees On A Cake, 1999.

Noen ganger finnes det en stemme, en musikk som går rett inn i kroppen, i sjelen og som gir en følelse av gjenkjennelse, av at jeg kunne hatt den stemmen, skrevet den sangen. Sylvian gir meg denne opplevelsen, han er som en bror, han er min stemme.  Hans musikk er melankolsk, vakker og inderlig. Hør på sangen The Shining of Things

 

5. Biodynamisk jordbruk  

Jeg respekterer bønder som tar vare på jorden, som dyrker sunn mat til menneskene. Det biodynamiske jordbruket er basert på spirituelle og kunstneriske ideer. Gårdene er mangfoldige med mange husdyr, grønnsaker, frukt og korn. Det brukes selvfølgelig ingen kjemikaler, kunstgjødsel og dyrene er ute hele året. Det biodynamiske jordbruket er framtidens jordbruk. Jeg arbeidet som praktikant på 3 norske biodynamiske gårder da jeg var i tjue årene.   

Alm Østre på Stange. Foto: Alm Østre

Kjetil Skøien

Kjetil Skøien (f.1952) er en norsk teaterregissør, scenograf, skuespiller, danser, billedkunstner og lyriker som bor og arbeider i Oslo.

Skøien arbeider ofte med lyrikk i en teaterkontekst. I 1999 laget han for Rogaland Teater Jeg Obstfelder, en forestilling knyttet til Sigbjørn Obstfelders forfatterskap. I 2000 debuterte Skøien selv som forfatter med diktsamlingen Å henge på jorden. Han har også skrevet kritikk og journalistikk for Norsk Shakespeare tidsskrift, Billedkunst, Numer, Klassekampen og Morgenbladet.

Som billedkunstner arbeider han med video, foto, maleri, installasjon og performance. I 1986 etablerte han kunstnergruppen Passage Nord Project, som produserer forestillinger hvor det visuelle får like stor tyngde som tekst, koreografi og lyd. Han er blant annet innkjøpt av Nasjonalmuseet, Preum Museum i Horten, Schiller Nationalmuseum i Tyskland og Statens Konstråd i Sverige. 

Stikkord