5 på topp: Hanne Friis

Løping
Jeg begynte å løpe det første året jeg gikk på kunstskole i Bergen i 1990-91, så på en måte var starten på kunsten også starten på løpingen. Jeg er en langdistanseløper som aller helst løper på sti i kupert terreng året rundt, men alle byer har parker eller små grønne lunger, så er jeg på reise finner jeg det grønne på kartet. Jeg kan like å løpe på grusveier i skogen i høstmørket for da må sansene være veldig skjerpet. Løpingen får tankene til å vandre naturlig og lett uten at de henger seg opp i noe bestemt, det er en flyt-tilstand som ligner på den jeg kan få når jeg arbeider, bare mer intenst. Rent bortsett fra god fysisk form, har løpingen gitt mye til mitt kunstnerskap, tankene klarner og jeg får nye ideer.

Akerselva
Jeg er inspirert av elver, vannfall og de ukontrollerbare kreftene i naturen. Vann er knyttet til følelser og det ubevisste. Tittelen på min nåværende utstilling Flom i Tårnsalen på Kode i Bergen, er inspirert av flommen sist år. Flere av mine verk handler om bevegelse med titler som Bølge, Strøm, Krusning, Flom, Floden og Kaskade. I og med at atelieret mitt ligger på Frysja, følger jeg med på elven gjennom årstidene. Ofte løper jeg hjem langs elven fra Frysja til Vaterland. Jeg liker energien i vannet som strømmer og stopper ofte opp for å ta bilder av det jeg ser. Den brunsvarte fargen på verket Kaskade er hentet fra farger fra elven i vinter, det samme gjelder den skittengule fargen i Floden.

Fri jazz
Litt tilfeldig havnet jeg på konserten til Andreas Røysum Ensemble på nattjazz i Bergen i år, og der og da fant jeg ut at jeg må ha mer av den frie jazzen i livet mitt, helst fra de små scenene. Lek, samspill, kraft og energi, skiftninger i tempo, det uforutsigbare og absurde, alt dette inspirerer meg. 

Revolution in the making. Abstract sculpture by woman 1947-2016
I stedet for å trekke frem en spesiell kunstner, velger jeg denne boken. Boken presenterer flere kvinnelige kunstnere som jeg kjenner et sterkt slektskap til og som har betydd noe for meg gjennom flere tiår, som for eksempel Eva Hesse, Louise Bourgeois, Magdelena Abakanowicz, Lynda Benglis, Hanna Wilke, Sheila Hicks, Ruth Asawa, Phyllida Barlow, Jesssica Stockholder mfl. Det som er interessant med kunst er at kunstens tanker og ideer gjenskapes og transformeres gjennom ulike tidsepoker, ideene er i seg selv ikke så originale, men kommer til utrykk på ulikt vis, eller også ganske likt. Det kan være til støtte å gjenkjenne egne tanker og ideer i andres kunst og i beste fall inspirerer det meg til å bli mer modig. Boken minner meg om hvor jeg kommer fra og det er fint å ha den i nærheten.

Til fyret av Virginia Woolf, oversatt av Brit Bildøen
Jeg leste romanen første gang for ca 25 år siden og på nytt i fjor i en glimrende oversatt utgave av Brit Bildøen. Tematisk handler romanen om forgjengelighet og tap av tid, søken etter mening og kunsten som står igjen som det evige og holdbare i motsats til den flyktige naturen. Jeg har ofte pekt på Woolf sin «stream of consciousness»  skrivestil som en metode eller tilstand jeg selv befinner meg i når jeg arbeider konsentrert.  Anne Karin Furunes og jeg valgte Til fyret som tittel på utstillingen vår på Hå gamle Prestegard i fjor vår. Tittelen og romanen rammet inn utstillingen, stedet ved Obrestad fyr, og møtet mellom våre kunstnerskap der forholdet mellom illusjon og virkelighet var en fellesnevner.

Hanne Friis er for tiden aktuell med utstillingen FLOM på KODE i Bergen.