5 på topp: Marit Benthe Norheim.
Hvem og hva lar kunstnere seg inspirere av i sitt arbeid?
1. Mennesket
Jeg har alltid vært fasinert av at mennesket er så ensartet – med de samme biologiske ingredienser, uansett hvor vi kommer fra – men ingen er identiske. Det er og har alltid vært utrolige variasjoner. Hvert menneske forandrer seg fra de er født til de dør – hele tiden. Vi forandrer oss i samtaler og i forhold til hverandre. Dette slutter aldri å oppta meg. Derfor er det også et uendelig materiale å hente fra.
2. Mamma
Mamma er maler og arbeider ofte symbolsk med livssyklusen ved bruk av naturens vekster. Hun mistet sin mor da hun ble født. Derfor var det også viktig for henne å bli mor og bestemor. Hennes glede over å få lov til selv å utvide livssyklusen, har vært en stor inspirasjon for meg som kvinnelig kunstner. Min lærer på kunstakademiet sa til oss kvinner at hvis vi ville bli seriøse kunstnere, så skulle vi ikke bli mødre. Jeg bestemte meg tidlig for å motbevise det og var så heldig at jeg fikk bli mor og arbeidende kunstner.
3. Louise Bourgeois
Da jeg underviste på Central St. Martin School of Arts i London, fortalte en av elevene meg at hans onkel hadde besøkt Louise Bourgeois og spurt om råd til hans nevø som ville bli kunstner. Hun sa at nevøen skulle få seg verksted og bil – og så begynne å leve sitt liv. Nettopp dette, at inspirasjonen hentes fra levd liv, er det jeg er opptatt av. Uansett hva man bygger sine erkjennelser på, som menneske, som kunstner – om det er av indre eller ytre karakter, små eller store opplevelser – så kan det som Bourgeois viser, bli til stor kunst.
4. Skatter fra søppel og gjenbruk
Jeg bodde i India som barn og opplevde at alt kunne brukes og gjenbrukes. Som 6-åring i Norge gikk jeg i naboens søppel og fant gamle sko til dokkesenger. Jeg fant også et vakkert kjede på søppeldynga med min farfar, som min mor lot meg tro var det fineste sølvsmykke. Mange år senere så jeg at det var kjedet til badekarsproppen. (Nå har min niese skapte et vakkert smykke av det.) Siden har jeg vært mye på søppeldynger, skraphandlere og bruktbutikker, hvor jeg har funnet både inspirasjon og materialer.
5. Fellesmenneskelige symboler – på tvers av kulturer
Noen av de symbolene vi har forholdt oss til i alle kulturer og til alle tider, er de mytiske hybridene; engler og havfruer. Vi ønsker som mennesker å forbinde oss til elementene og har skapt symboler på dette. Noe vi kan forstå i fellesskap – ordløse fortellinger, som gjør at alle, uansett bakgrunn kan finne nøkler til kunstens vesen. Både engler og havfruer er overbrukt i sentimentale, romantiske fremstillinger. På tross av dette har jeg alltid hatt en dragning mot dem. I samarbeid med min eldste datter, Tonje, som er komponist og har kronisk sykdom etter et flåtbitt, arbeider vi med disse bildene som brukes til å utholde eller heve seg over både lidelse og død og som vi søker trøst hos og gir vår lengsel til. Hun har i mange år identifisert seg med havfruen og det å være i en annen verden, for å kunne holde ut og overleve.
Marit Benthe Norheim
Marit Benthe Norheim (f.1960, Norge) er bosatt i Danmark og har skapt offentlige utsmykninger i Danmark, Norge, Sverige, Grønland, Island og Storbritannia.
Hun er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi, Bergen (1980–1984) og Royal Academy of Arts, London (1984–1987), og er representert i flere offentlige samlinger, blant annet Nasjonalmuseet i Norge, Kunsthaus Dresden i Tyskland og Ny Carlsberg Fondet i Danmark.
Hun er for tiden aktuell med utstillingen Mitt skip er lastet med liv på Norsk Billedhoggerforening i Oslo. Utstillingen står til 3. mars.