Lavt lønnet og høyt motivert
Kritikere er hardføre til tross for prekære forhold i kunstfeltet. Kun halvparten har byttet eller vurdert å bytte karriere, viser AICAs rapport som ble publisert nylig. Illustrasjon: LMpolymago / AICA
Den nylige rapporten til AICA (International Association of Art Critics) kartlegger arbeidsvilkårene for kritikere i kunstfeltet. Økonomisk usikkerhet og lappeteppeøkonomi til tross, viser rapporten til stor overlevelsesdyktighet og høy indre motivasjon hos kritikere.
Rapporten «Labour Conditions in the Arts» er utformet av Elli Leventaki, Mary Mikaelyan og Omar Mirza på vegne av det internasjonale kunstkritikerforbundet AICA. Gjennom en meningsmåling kartlegges arbeidsforhold, behov og utfordringer i kunstfeltet på tvers av AICAs 59 nasjonale seksjoner og omtrent 5500 medlemmer.
Høyt utdannet og lavt lønnet
Økonomisk usikkerhet står sentralt i rapporten, til tross for at majoriteten har minimum masternivåutdanning og over 10 års arbeidserfaring i kunstfeltet. En tredjedel oppgir å ha vært yrkesaktiv i over 31 år.
– Likevel har nesten alle flere jobber. Undervisningsstillinger er ofte de eneste fulltidsjobbene, sier kunsthistoriker og kurator Elli Levantaki, som har bidratt til undersøkelsen og er generalsekretær for AICA Hellas.
Nicholas Norton er en norsk kunstkritiker med lang fartstid i norske og internasjonale medier, og medlem i både AICA Norge og Norsk kritikerlag. I en norsk kontekst, sier han at det er få som har anledning til å skrive på fulltid.
– Kritikere tjener ikke spesielt godt og det er en del som skriver gratis eller tilnærmet det, sier han.
Halvparten av AICA-medlemmene har vurdert karriereskifte grunnet økonomi. En tredjedel har vurdert dette i Norge.
Kun 8 prosent oppgir at lønnen er utilstrekkelig, og her beskrives situasjonen som spesielt dramatisk for noen, med svar som «Jeg tar det jeg kan få, uansett honorar, trist, men sant», «Småpenger», «En tragedie» og «Pinlig lavt».
Få unge kritikere
De 434 varene viser en bred internasjonal medlemsfordeling, toppet av Frankrike, USA og Spania. Over 60% av respondentene er kvinner og en tredjedel definerer seg som kritikere og skribenter. Mange oppgir også rollene kurator og kunsthistoriker. Aldersmessig er over halvparten mellom 31-45 og 56-70 år og flere jobber forbi pensjonsalder.
Norton trekker fram at kun 5 prosent er mellom 18 og 30 år, i likhet med tall fra Norsk kritikerlags egen undersøkelse fra 2022.
– Det at medlemsmassen hos AICA og Kritikerlaget inkluderer såpass få medlemmer under 30 blir ofte lite belyst og er noe jeg opplever at er grunn til bekymring, sier Norton.
Han påpeker at mange unge kritikere går tidlig over til andre jobber som tilbyr bedre betalt og mindre helg- og kveldsarbeid.
Svarene på spørsmålet «Hvordan definerer du deg selv (profesjonelt)?» avslører at kritikere innehar et bredt spekter av roller innenfor kunst- og kulturfeltet. Illustrasjon: LMpolymago / AICA
Mulige tiltak
Til spørsmålet om mulige forbedringstiltak, fremmer Leventaki behovet for sterke kunstinstitusjoner og offisielle retningslinjer.
– Mange vet ikke hvordan de skal beregne satser, så verktøy som AICAs anbefalinger for beregning av disse kan være nyttige, sier hun.
– Oppfatningen av kulturarbeid som deltidsjobb må også endres. For noen anses det som et privilegium å kunne livnære seg på det, legger hun til.
Norton viser til Kritikerlagets minstesatser for kritikk, og oppfordrer kritikere til å sammen bruke disse til å forhandle seg til bedre vilkår. Han støtter også Norsk kritikerlags forslag om en egen innkjøpsordning for kritikk, som går ut på at aviser, tidsskrifter og andre publikasjoner vil kunne få refundert utgifter, eller deler av disse, for publiserte kritikker til en stykkpris per kritikk. Forslaget er basert på Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk litteratur.
Lidenskap over penger
Til tross for den prekære rammen, preges kritikeryrket av høy overlevelsesdyktighet og sterk indre drivkraft. På spørsmål om motivasjonen for å fortsette å skrive om kunst, oppgir to tredjedeler emosjonelle, og resterende tredjedel intellektuelle grunner. Der kun fire personer oppgir penger som hovedmotivasjon, sier for eksempel 53 «kjærlighet» og 46 «lidenskap».
Grafen viser spriket i gjennomsnittlig timelønn, med en foruroligende stor bolk i kategorien 0-5 euro. Illustrasjon: LMpolymago / AICA
