Hvem skal følge opp kunstdiskursen?
Med stadige kutt fortsetter kulturstoffet å forsvinne fra avisene. Med det mister feltet også kontakten med en større offentlighet. Er NTBs kulturkutt et tegn på en ny krise, spør Tiril Flom. Foto: Heiko Junge / NTB
Kunstkritikken har lenge erklært seg i krise. Det er en av grunnene til at Kunstavisen ble til for fire år siden – for å bidra til å bøte på den manglende kritikken i avisene. Men skal vi også kompensere for en forsvinnende kulturjournalistikk?
I et innlegg på Norsk kritikerlags 25 års jubileumsseminar, presenterte sosiologistipendiat Andrea Csaszni Rygh sin undersøkelse av kulturkritikken i et utvalg norske aviser i perioden 2007–2022. Rapporten «Kuttes det fortsatt i kulturkritikken? Kritikkens utvikling og kuttenes konsekvenser» konkluderer med at kulturkritikken har blitt mer enn halvert i avisene i løpet av de siste 15 årene. Som en konsekvens har tidsskriftene tatt på seg ansvar for å holde liv i kritikken, men Rygh understreker at økningen er liten sammenlignet med kuttene i avisene.
Forrige uke meldte Journalisten at NTB legger ned sin kulturavdeling, som følge av at nyhetsbyrået skal kutte nær 10 prosent av dagens bemanning. Det innebærer at 14 av 147 årsverk forsvinner. Det er per i dag færre enn 10 aviser som abonnerer på NTB Kultur og derfor kuttes tjenesten, som består av to journalister. Nyheten ble fulgt opp av Klassekampen, som melder at NTBs brukere i beste fall vil få tilgang på kulturstoff via den vanlige nyhetstjenesten. Ikke akkurat lovende.
Når kulturkritikken forflyttes ut av avisene og inn i tidsskriftene, forsvinner den også ut av en større offentlighet. Nå skjer det samme med kulturjournalistikken.
Kultur er allerede et utrolig bredt felt som, avhengig av hvem du spør, inkluderer alt fra kunst, teater, dans, litteratur og musikk til idrett, religion og underholdning. Hvordan skal NTBs vanlige nyhetstjeneste sørge for at kunstfeltet ikke drukner i den øvrige nyhetsflommen?
I Kunstavisen produserer vi både nyheter og kritikk, med fokus på billedkunstfeltet. Vi har nylig begynt å abonnere på NTB Kultur og har sett fram til NTBs egenproduserte kulturnyheter som et viktig tilskudd til vår satsning på nyheter. Kunstavisens redaksjon er liten og består av ansvarlig redaktør Mona Gjessing i en 100% stilling, kommunikasjonsansvarlig Tove Sivertsen i 50% og undertegnede med nyhetsansvar i 80%. Det er grenser på hvor mye stoff vi klarer å produsere på egen hånd, uansett om vi ber våre frilansere og lesere om tips.
Det skal imidlertid mye til for å kvele kunst og kultur – jeg er ikke bekymret for kulturtap. Trusselen her er at samtalen, når den jages ut av avisene, mister både kontekst og kontakt med «folk flest». Avisene er etablerte plattformer som oppsøkes opptil flere ganger daglig, og innholdet er kanskje det du snakker med kollegaer om i lunsjen i dag. Tidsskriftene oppsøkes i mye mindre grad, fordi de per definisjon er spesialiserte og strengt talt ikke ment for en bred offentlighet – uansett hva man setter som målsetting når man søker om livsnødvendig tilskudd.
Det er behov for begge deler: Både spesialiserte plattformer for intern, faglig dialog – som tidsskrifter – og kulturkanaler i den større offentligheten, som avisene faktisk når ut til. Det er i tidsskriftene at kulturdiskursene får utvikle seg, men det er minst like viktig at aviser og nyhetsbyråer følger opp samtalen.
