Hard kritikk mot Kodes ledelse

Kunstmuseet Kode i Bergen

Kunstmuseet Kode i Bergen må kutte utgifter i år. Ansatte, som har fått en uke på å bestemme om de vil ta sluttpakke, går nå hardt ut mot ledelsen. Foto: Marit Hommedal / NTB

Ansatte ved både Kode i Bergen og Nasjonalmuseet i Oslo viser misnøye med Kodes direktør Petter Snare og styreleder Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Saken ble oppdatert 1. mars, kl 10:55.

Tirsdag 20. februar fikk de ansatte ved Kode i Bergen en uke på å bestemme seg om de vil ta sluttpakke og én måned på å slutte i jobben sin på museet. I januar ble det kjent at museet må kutte rundt 16 millioner kroner i årlige utgifter. 

Kode mottar til sammen vel 134 millioner kroner i offentlige driftsmidler for å drive fire kunstmuseer i Bergen sentrum og komponisthjemmene etter Edvard Grieg, Ole Bull og Harald Sæverud. Til sammen forvalter museet 30 kulturhistoriske bygg, en samling på rundt 60.000 kunst- og kulturgjenstander og 1000 mål med park- og naturområder. Kode hadde i fjor 254.286 besøkende. 

I sluttpakken står det blant annet at den er lik for alle, men arbeidsforholdet må avsluttes 31. mars i år. Det utbetales totalt fire måneders lønn, uten arbeidsplikt. Søknadsfristen for å akseptere sluttpakken er 1. mars.  

I en pressemelding som ble sendt ut 20. februar, sier direktør Petter Snare at forslaget er resultat av dialog med ansatte.  

– Etter samarbeid med de ansatte, samt drøftinger med tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg, som alle har gitt gode innspill, har ledelsen i Kode lagt frem et budsjett med innsparingstiltak som styret nå har vedtatt, sa direktøren. 

Kodes direktør Petter Snare

Kode-direktør Petter Snare under hard kritikk etter forslag om sluttpakke til museets ansatte. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Tirsdag 27. februar kom det imidlertid frem i Bergens Tidene at et flertall av Kodes medlemmer i fagforeningene Delta og Forskerforbundet ber styreleder Anne-Grete Strøm-Erichsen og direktør Petter Snare gå av. Avisa melder at de viser tydelig misnøye med arbeidsmiljøet og måten ledelsen har håndtert situasjonen på. De legge frem følgende krav: 

  • Færre utstillinger i året, med flere utstillinger basert på egen samling 

  • La ansatte utføre oppgavene, framfor å hyre inn ekstern og kostbar arbeidskraft 

  • Full åpenhet om og innsikt i Kodes økonomi, og at referater fra styremøter må tilgjengeliggjøres for ansatte 

  • Stanse videre kutt i personalkostnader 

  • Reduser aktiviteter for en tid 

Dagen etter publiserte Aftenposten et debattinnlegg undertegnet 13 av Nasjonalmuseets fremste kuratorer, som ber Kodes styre og direktør ta ansvar for den økonomiske krisen. De frykter at museet risikerer å bli tømt for personale med spisskompetanse på Kodes samling. 

– Det vil ta lang tid å bygge opp en slik fagstab på ny, skriver kuratorene. 

Snare har tidligere kritisert skjevfordelingen i kulturstøtte fra staten. I en pressemelding sendt ut i oktober i fjor, heter det at Kode har lavest andel statsstøtte, på 53 millioner i 2022 mot eksempelvis Nasjonalmuseets 863 millioner. 

Kunstavisen tok kontakt med Nasjonalmuseet med spørsmål om direktør Ingrid Røynesdal stiller seg bak innlegget, foreløpig uten svar.

På spørsmål om hvordan hun stiller seg bak innlegget, svarer Nasjonalmuseets direktør Ingrid Røynesdal fredag 1. mars at innlegget gir uttrykk for skribentenes egne meninger og ikke museets offisielle syn i den aktuelle saken. 

– Som direktør for Nasjonalmuseet er det heller ikke naturlig at jeg har noen oppfatning om denne saken, den løses ved og av KODE, skriver hun i en e-post til Kunstavisen.

Kunstavisen har ikke lykkes i å få kontakt med Kodes direktør Petter Snare og strategi- og kommunikasjonsdirektør Haakon Thuestad. 

Stikkord