Virkningsfullt varsel

BERGEN
Bergen Kunsthall
Festspillutstillingen
Camille Norment
Gyre
Står til 23. august

Den tilbakevendende høye lyden strømmer ut fra det som lar seg oppfatte som hovedverket i utstillingen, den skinnende, elegante og gåtefulle messinginstallasjonen, Untitled (Bellhorn), 2022, i langstrakte sal 1. Installasjonen, som gir assosiasjoner både til en tuba, en bjelle og en mute, rommer en integrert høyttaler som er koblet til fire godt synlige mikrofoner og til en skjult, bærbar Mac. Untitled (Bellhorn) er et datagenerert lydverk med en dominerende dronetone som utvikles gjennom hele utstillingsperioden, og som påvirkes av publikums nærvær i Bergen Kunsthall. Mikrofonene, plassert i hvert sitt hjørne oppunder taket, fanger opp «enhver» lyd i salen, lyder som transformeres og sluses inn i grunnmaterialet i komposisjonen: diverse lydopptak av taler knyttet til Borgerrettighetsbevegelsen i USA på 1960- og 70 tallet – rettere sagt lydopptak av pausene i forskjellige taler. Som ikke er tomme, men fylt av bakgrunnslyder. Det er altså ikke hvilket-som-helst støy, men klingende materiale fra vesentlige begivenheter i amerikansk historie og utviklingen frem mot dagens USA. At Camille Norment, om enn nokså nedtonet i den aktuelle sammenhengen, ikke bare jobber med lyd og estetikk, men også forholder seg til politiske spørsmål, er åpenbart.

En sirkulær måte å tenke på
Utstillingstittelen Gyre peker, er det lett å tenke seg til, mot de vinddrevne strømhvirvlene i havet som i dag er i ferd med å ødelegges av ansamlinger av mikroplast. Kanskje ønsker Norment å peke i den retning, men hun synes også å være opptatt av spiralformen som symbol – et symbol for en mer helhetlig, sirkulær, urfolk-inspirert måte å tenke på. En ikke-vestlig orientering drevet av noe annet enn å ekspandere, legge under seg andre land og utnytte natur og folk. I verket Coil i sal III, har Norment valgt å forme og bøye rette, massive jernbaneskinner til en robust, svær spiral-form som ligger flatt på gulvet. Verket, som selvsagt vekker undring, er supplert av en rytmisk komposisjon der den uhyggelige lyden av klaprende og gnissende tenner skrangler i forgrunnen.

Norments skulpturelle objekter, inkludert tegningene formet av jernspon, regnvann, blyant, blod og lydbølger (bilder plassert i samme sal som Coil, slik det går frem av bildet over) lar seg ikke tolke entydig, men er selvsagt også, i tillegg til å være kunstverk som står støtt på egne bein, et uttrykk for sin tid. Kunsten lever ikke i et historisk vakuum, ei heller Norments.

Del av menneskeflokken
I den første salen publikum trer inn i er det kun montert noen bleke trebenker på gulvet. Ifølge presseskrivet, «tre fraktallignende arkitektoniske former». Det er først når man setter seg ned på en av dem at den periodiske vibrasjonen i benken kjennes gjennom kjøtt og bein i kroppen. Vibrasjonen virker beroligende, især med øynene lukket, og det er antakelig den ønskede effekten. Verket har tittel What Stirs Between? og lar seg forstå som en meditasjonsøveIse. Brokker av høytidsstemt korsang og klangen av stemmer fra hele verden som flettes i hverandre og fyller salen mens man sitter litt forsvarsløs på baken, inngir en følelse av å tilhøre fellesskapet og en menneskeflokk, heller enn primært å eksistere avsondret fra andre. I bakgrunn høres tidvis klapringen av tenner og det nevnte, påtrengende signalet. Helt rolig blir man altså ikke av denne meditasjonen.

Et sonisk og sanselig fellesskap
På et overordnet plan problematiserer Gyre – gjennom sitt poetiske og estetisk forførende grep – den volden vi utøver mot oss selv ved ikke å lytte nok til kroppen og ikke å anerkjenne at vi er en del av den naturen vi undertrykker. Utstillingen knytter – om enn vagt formulert – også an til politiske bevegelser som vokser seg stadig større og som arbeider med å rette opp fortidens og nåtidens massive feilgrep: for eksempel Black Lives Matter, den omseggripende kampen for urfolks rettigheter og et stort antall miljøbevegelser verden over. Foreldete tankesett utfordres og nye, bærekraftige modeller er under utarbeidelse. I og utenfor kunstfeltet.

Camille Norment kobler med den formsikre Festspillutstillingen 2023 publikum sammen i et sonisk og sanselig fellesskap, og befester samtidig sin posisjon som en av nåtidens fremste kunstnere som jobber med lyd.