Rått og forfinet

OSLO
Galleri Brandstrup
Lotte Konow Lund
«One Eye Open»
Står til 9. september

Lotte Konow Lund har markert seg med en kraftfull og tydelig røst i debatter, skrifter og bilder på den norske kunstscenen. Hun gjorde seg tidlig bemerket med videoarbeider der hun utforsket psykisk ubalanse og hysteri, med seg selv i hovedrollen. Fra postmodernismens kretsing om iscenesettelse versus autentisitet, har hun beveget seg mot en sosialt engasjert kunst der interaksjonen mellom kunst, politikk og samfunn er et sentralt anliggende. I mange år har hun arbeidet med prosjekter som involverer innsatte ved Bredtvet fengsel og forvaringsanstalt. Hun har også utført spennende kunstprosjekter i det offentlige rom. Disse viser en kunstner med utpreget gehør for poetiske inngrep i omgivelsene. På den skisserte bakgrunnen møter man hennes utstilling med store forventninger.

Tegninger som skremmer og forfører
Halvparten av arbeidene i den aktuelle utstillingen er knyttet til Cecilie Løveids bok «Piggeple», som skal foreligge 20. september. Løveid tar i sine dikt utgangspunkt i Astrup Fearnley Museets omdiskuterte salg av Francis Bacon «Triptych Inspired by the Oresteia of Aeschylus» fra 1981 på auksjon i 2020. Konow Lunds illustrasjoner er tusjtegninger i svarthvitt. Referansene til Francis Bacon er åpenbare i enkelte av tegningene, der vi kjenner igjen detaljer fra triptyket. Fragmenter av menneskekroppen er hos Bacon fremstilt nærmest som rått kjøtt. Hos Konow Lund blir det til stiliserte former med menneskelige referanser omsluttet av geometriske konstruksjoner. Hun referer også til andre arbeider av Bacon, men i flertallet av tegningene er forbindelsen nokså løs. Konow Lunds kraftige, ivrige strek, har et trøkk som vitner om temperament, men er kontrollert av en vilje til å uttrykke seg tydelig og presist. Tegningenes veksling mellom idyll, drøm og dysterhet, gjør dem både skremmende, pirrende og forførende. Konow Lund knytter seg med dette grepet til andre av sine samtidige, som Vanessa Baird, Kjell Erik Killi Olsen og Bjarne Melgaard, men i sammenlikningen fremstår hun mer polert i formen.

Malte papirbiter som konstruktive elementer
I maleriene i gouache på papir, knytter Konow Lund seg til en tradisjon for å bygge bilder av formelementer som fremstår som selvstendige byggeklosser i flaten, med Paul Cézanne og kubistene som aner. Bildene er bygd opp av revne papirbiter som er malt og ført sammen som store collager – Pablo Picasso ville nok ha humret. Bruken av gouache gir en matt overflate, og papirbitene er ikke festet på et underlag, men danner en vev av former som gir følelsen av at de svever foran veggene. Teknikken tilfører en opplevelse av noe skjørt, som lett kan briste og gå i stykker. Bildene har en ømhet i menneskeskildringen, som vitner om empati og vilje til å se den andre.

Maleriene faller inn i en dominerende trend fra det tidlige 2000-tall i retning av å dyrke visuelle kvaliteter vi forbinder med livlige farger, ornamentale mønstre og sanselige materialer. Det er nesten så man føler at den figurative konstruktive skole som behersket norsk maleri fra Henri Matisses betydning for norsk kunst fra 1910 frem til Leonard Rickhard, får visitt av en anarkistisk aktivist, som raner tradisjonen for alt den er verdt og omskaper den til noe friskt, nytt og annerledes.

Sammensmelting av natur og menneske?
En tredje gruppe verk, som jeg opplever som en parentes i utstillingen, har tittelen «Sleepingstones». Den viser objekter i farget glass der lyset kommer innenfra. Hvert av objektene er avstøpninger av en rullestein hentet fra Mølen i Vestfold og som i etterkant av avstøpningen er satt tilbake på sin opprinnelige plass. Objektene har prentet formen av et øye i overflaten og vi aner at her ligger en forestilling om et inderlig forhold mellom menneske og natur, av nærmest metafysisk art. Aner vi et tilsvar til et ønske i tiden om å bevege seg bort fra å sette opp natur og menneske mot hverandre, og en tendens i retning av holistisk tenkning? De store hodene som dominerer mange av maleriene, har iblant noe av den samme karakteren av meditativ ro, som preger steinene. Den enkle naturformen, har et tilsvar i Constantin Brancusis «Sleeping Muse» i Metropolitan Museum, fra 1910. 

En kunstner som spiller på alle strenger i det norske kunstsystem
Konow Lund bekrefter gjennom sin sofistikerte bruk av referanser, at gjennom kritisk og kreativ refleksjon kan den kunsthistoriske arven fungere som en generator for nye ideer og aktuell samtidskunst. Dette skjer altså innenfor rammen av et kommersielt galleri på Tjuvholmen. Konow Lund er ellers kjent for en antikommersiell attityde og formidling gjennom offentlige institusjoner. Men, uansett ideologisk forankring, er det ikke å komme forbi at vi virker innenfor et kunstsystem, der de kommersielle kanalene er en stor og viktig del av det kunstneriske kretsløpets infrastruktur. Innenfor den del av infrastrukturen har Galleri Brandstrup vist seg å tiltrekke seg kunstnere med et uttrykk som kjennetegnes av en blanding av råhet og forfinelse. Her finner Lotte Konow Lunds seneste arbeider sin naturlige plass. Konow Lund viser med dette at hun som få makter å spille på og gjøre seg gjeldene gjennom den variasjon og det mangfold som byr seg av muligheter for en kunstner i første divisjon av det norske kunstsystemet – til både å produsere kunst, formidle og finansiere den.