Minneord, Jean-Louis Cohen (1949–2023)

Den innflytelsesrike arkitekten, arkitekturhistorikeren, kritikeren og utstillingskuratoren Jean-Louis Cohen (1949–2023) er død, 74 år gammel. Cohen har siden inngangen til 2000-tallet, fremstått som verdens mest betydningsfulle arkitekturhistoriker på det 20. århundrets moderne arkitektur. Han er den store faglige autoriteten på moderne arkitektur og byplanlegging i Frankrike, inkludert Le Corbusier. Men han har som forsker vist stort engasjement for arkitektur i mange ulike deler av verden – noe som har bidratt til hans store internasjonal innflytelse. Med sin nysgjerrighet og skarpe analytiske egenskap har den språkmektige Cohen behandlet arkitekturhistoriske tematikker i Russland, Brasil, Italia, Marokko og USA, alltid beriket med et blikk for internasjonale samfunnsmessige og politiske kontekster. Det velillustrerte og populære oversiktsverket The future of architecture, since 1889: a worldwide history (2016) formidler interessant hvordan moderne og modernistisk arkitektur utviklet seg som et verdenomspennende fenomen. I oversiktsverket France: modern architecture in history (2015) blir landets arkitektur satt inn i en større internasjonal og samfunnsmessig sammenheng. Transnasjonale aspekter preget også en av hans nyeste bøker: Building a new New World: Amerikanizm in Russian architecture (2020). Hans ekstremt omfangsrike litterære produksjon rommer også en rekke monografier om arkitekter som Mies van der Rohe, Oscar Niemeyer, Bruno Zevi og Frank O. Gehry.

Etter arkitektutdannelse i Paris tok Cohen ph.d. i kunsthistorie (1985) ved École des Hautes Études en Sciences Sociales i Paris. Kombinasjonen av arkitekt- og kunsthistorikerbakgrunn preger tekstene hans. Mange av bøkene diskuterer estetiske aspekter, sett i sammenheng med den arkitektoniske kulturen og samfunnsmessige og politiske spenninger. Dette kom tidlig til uttrykk gjennom boken Le Corbusier and the Mystique of the USSR: Theories and Projects for Moscow, 1928–1936 (1992). I 1994 begynte Cohen sitt mangeårige professorat i arkitekturhistorie ved Institute of Fine Arts ved New York University, og har i ettertid hatt gjesteprofessorater og samarbeidet med en rekke museer. Fra 1998 ledet han arbeidet med å bygge opp arkitekturmuseet og -senteret Cité de l´Architecture et du Patrimoine (åpnet 2007) i Paris. Et av hans viktigste samarbeid med Canadian Centre for Architecture (CCA) i Montreal, resulterte i den innflytelsesrike utstillingen og boken Architecture in uniform: designing and building for the Second World War (2011), som påpekte den oversette betydningen av arkitekturens rolle under krigen. I 2013–2021 var han internasjonal chair for arkitektur og byplanlegging ved Collége de France i Paris.

Cohen har spilt en stor rolle for virksomheten til Fondation Le Corbusier og hans nyskapende forskning har vært en internasjonal drivkraft for hele fagfeltet de siste tiårene. Flere vil kjenne den store antologien Le Corbusier: An Atlas of Modern Landscapes (2013), som ble utgitt i anledning utstillingen han kuraterte på MoMA i New York – den største Le Corbusier-utstillingen noensinne. I boken samlet Cohen 30 av verdens ledende Le Corbusier-eksperter, for å belyse bredden i Le Corbusiers arbeid som arkitekt, kunstner, interiørarkitekt, byplanlegger, skribent og fotograf. Enkelte her i Norden så muligens Moderna Museet i Stockholm sin utstilling Le Corbusier´s secret laboratory: from painting to architecture (2013). Cohen var hovedredaktør for boken som ble utgitt, og som illustrerte hvor tett sammenfiltret Le Corbusiers praksis som kunstner og arkitekt faktisk var.

Som akademiker hadde Cohen et unikt og beundringsverdig engasjement, og var en sterk inspirator. Han veiledet et stort omfang av ph.d.-studenter, og løftet generøst fram mange av disse yngre forskernes bidrag i sine egne artikler. Han stilte opp på et utall konferanser og seminarer verden over og var en omreisende encyklopedi. Kunsthistoriemiljøet ved Institutt for filosofi, idé og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo har hatt besøk av Cohen to ganger, i anledning to av undertegnedes disputaser for doktorgrader om Le Corbusier (i 2016 og 2019). Som opponent for disse viste Cohen sin enorme vidde og oversikt innen Le Corbusier-forskningen, både i diskusjonen av avhandlingenes arkitekturteoretiske og metodiske implikasjoner, så vel som i de rent visuelle kildene. Under sine korte Oslo opphold deltok han på seminar og responderte engasjert under ekskursjoner til bygninger fra den norske funksjonalismen og senmodernismen. Generøst tok han seg underveis i disse årene tid til å både å ha møter om, og dele sine synspunkter og perspektiver om Le Corbusier-forskningen, og gjorde et uutslettelig positivt inntrykk.

Cohens overraskende død (7. august) skal ha vært forårsaket av en alvorlig allergisk reaksjon og komplikasjoner etter et vepsestikk, under hans ferie i Ardennene i Frankrike. Han vil bli dypt savnet og et stort tap for arkitekturhistoriemiljøer verden over. Også vi som bare i meget beskjeden grad har hatt personlig kontakt med ham, mottok hans bortgang med stor sorg.