Løskrutt

Toril Johannessen
Tilstedeværelse
OSL contemporary
Står til 06.01.2024

På galleriet OSL contemporary viser Toril Johannessen Tilstedeværelse (2023), en serie silketrykk hun opprinnelig har laget som utsmykning til militærbasen Evenes flystasjon. Evenes befinner seg midt mellom Harstad og Narvik, og flystasjonen har nylig blitt oppgradert for over fem milliarder kroner, slik at den skal kunne huse Forsvarets nye F-35 jagerfly og de nye, maritime overvåkingsflyene kalt P-8 Poseidon. I Tilstedeværelse har Johannessen arbeidet med kart over Nord-Norge. Mens soldatene på Evenes er avhengige av pålitelige kart over områdene og befolkningen de skal forsvare, viser kartene som Johannessen har laget at dette operasjonsområdet ikke så lett lar seg representere.

Johannessen arbeider ofte som en slags forsker, og kunsten hennes problematiserer gjerne kunnskap vi tenker på som objektiv og politisk nøytral. I 2016 laget hun utstillingen Norsk natur, sammen med den danske kunstneren Tue Greenfort, på Museet for samtidskunst i Oslo. Ett av arbeidene, Words and Years (2010-2016), besto av serie vakre diagrammer som viste hvor hyppig eller sjelden utvalgte ord, slik som «Feminism» og «Wilderness» ble brukt i vitenskapelige tidsskrifter. Neste år er Johannsen valgt til festspillutstiller i Bergen Kunsthall.

Utstillingen på OSL består av i alt 11 silketrykk, smakfullt installert på brunfargede vegger. Serien Stadfesting av Nordområdene [red. se bildet øverst] består av fem bilder som viser den nordlige toppen av jordkloden. De luftige kartene er tegnet med gråtoner. På kartet viser et rødt filter hva norske myndigheter omtaler som «Nordområdene», mens et blått filter viser områder som er dekket av is. Hvert kart representerer et tiår. På det tidligste kartet er «Nordområdene» kun et mindre felt i havet, rett nord for Norge. På det seneste kartet har dette røde området utvidet seg til å gjelde hele polarsirkelen. Den økende globale oppvarmingen endrer Norges interesseområder. Dermed kan det oppstå konflikter med andre nasjoner, hvilket får konsekvenser for soldatene på Evenes.

Et annet bilde, Stedsnavn på folkemunne med tilknytning til militær aktivitet, viser hvordan den militære tilstedeværelsen i Nord-Norge selv er med på å forandre og påvirke landskapet. Fra punkter på kartet har Johannessen trukket linjer til hvite bokser, som forteller hva disse stedene kalles i det militære. Ikke langt fra Evenes finner vi et sted kalt «Golan». Navnet refererer til de omstridte, og militær-strategiske viktige Golanhøydene i Syria, som har vært under israelsk okkupasjon siden 1967. Andre steder kalles «Belsen», «Tyskstøa», og litt lenger sør finner vi «Russehøgget».

De to bildene JEG! og VI! viser et større utsnitt av nordkalotten, der også Kolahalvøya er med. De fine kartene er tegnet med komplementærfarger, rødt og lyseblått, lilla og gult. Kartene er overstrødd med stempler som markerer hvordan lokalbefolkningen staver «jeg» og «vi». De norske skrivemåtene opptrer i størst grad ute langs kysten. På innlandet er det svært forskjellige skrivemåter, og denne språkbruken strekker seg langt inn på Kolahalvøya. Sammenligner vi disse skrivemåtene med kartet Stedsnavn på folkemunne med tilknytning til militær aktivitet, blir det dessuten klart at det norske militære bruker et annet skriftspråk enn lokalbefolkningen. De er gjester i områdene de skal forsvare.

Kart er ikke nøytrale
Kart er bilder som gir inntrykk av å være objektive og sannferdige representasjoner av det fysiske landskapet. På Evenes er Luftforsvaret avhengige av pålitelige kart som klart og tydelig viser hvor Norge begynner og slutter, og hvilke mennesker og interesser flyene deres skal overvåke og beskytte. Johannessens bilder viser at kart ikke er så enkelt. Når hun i tillegg har brukt duse pasteller, grisaille og komplementærfarger, og gjort kartene så fine og tilfredsstillende å se på, blir det dessuten klart at ikke bare disse, men alle kart er konstruerte, estetiske objekter – de er ikke nøytrale.

Ikke så farlig på Frogner
Tilstedeværelse er et stedsspesifikt arbeid, myntet på et militært publikum. Om Luftforsvaret på Evenes hadde tatt i bruk Johannessens kart, og for eksempel begynt å operere på Kolahalvøya, kunne vi stått overfor en krig mellom NATO og Russland. Når bildene vises på flystasjonen, oppstår det en svært fruktbar og tankevekkende spenning. På kunstgalleriet på Frogner i Oslo, har denne sensitive konteksten imidlertid forsvunnet. Det har ingen umiddelbare konsekvenser om vi som kunstpublikum tenker at Norges interesseområder ikke slutter ved landegrensene. Her blir Tilstedeværelse en litt ufarlig tankeøvelse, løskrutt.