Inn i et tvetydig univers

Cecilie Skeide, kurator for utstillingen Det eventyrlige. Mellom myte og virkelighet som vises på Lillehammer Kunstmuseum i sommer. Foto: Kirsti Hovde

I vanskelige tider tyr mennesker til urmytene. Så også i vår tid med krig, økt polarisering, klima- og miljøutfordringer. Innen kunsten registreres nå et skifte fra virkelighetsnarrativer til alternative rom der det eventyrlige og uforklarlige får plass.

Kurator Cecilie Skeide er ansvarlig for utstillingen Det eventyrlige. Mellom myte og virkelighet som vises i Lillehammer Kunstmuseum frem til 27. august. En utstilling med ikoniske verk av Theodor Kittelsen (1857-1914), John Bauer (1882-1918), Elsa Beskow (1874-1953) og Tove Jansson (1914-2001) satt opp mot verk av tre samtidskunstnere, Ingrid Torvund (F. 1985), Máret Ànne Sara (f. 1983) og Astrid Nondal (f. 1958).

Flere av kunstnerne er også aktuelle andre steder i sommer; blant annet vises utstillingen Tove Jansson i Tegnerforbundet, Astrid Nondal har utstilling på Agatunet i Nå, en del av Hardanger og Voss Museum, og Máret Ànne Saras verk Pile o´Sápmi Supreme vises fremdeles i det nye Nasjonalmuseets vestibyle parallelt med at hun er årets olsok-kunstner 2023 på Stiklestad kultursenter.

John Bauer: Nå og da dro nissen i tøylene, 1907, akvarell, tusj og blyant på papir, i privat eie. Foto: Lars Olsson

Hvordan oppsto idéen til utstillingen Det eventyrlige – mellom myte og virkelighet?
Jeg mener det i de siste årene har skjedd et gradvis skifte fra et fokus på virkelighets- og hverdagsbeskrivelser til et mer tvetydig univers med referanser til eventyr og myter. I litteraturen finner vi en liknende trend. Etter en tiårsperiode med virkelighetslitteratur, virker det som vi nå befinner oss i et alternativt rom der fantastiske, eventyrlige og uforklarlige ting kan skje. Da jeg begynte å lete etter aktuelle samtidskunstnere, var det slående hvor mange som arbeidet i dette feltet – jeg kunne fylt salene med utrolig mange interessante kunstnerskap.

Hva er fellesnevneren for de fire avdøde kunstnerne som vises i den aktuelle utstillingen?
Felles for de utstilte arbeidene er at de omhandler naturfenomener, sansefornemmelser og naturmystikk med klangbunn i virkeligheten. Her har Kittelsen, Bauer, Beskow og Jansson en helt spesiell ikonisk posisjon i europeisk kunst- og kulturhistorie. På eiendommelig vis har de formgitt opplevelser av noe eventyrlig i det naturlige hvor det allmennmenneskelige og det urovekkende opptrer side om side. Imidlertid ønsker jeg med denne utstillingen å vise at de eldre verkene ikke er ufarlige barnebokillustrasjoner, men aktuelle tidsvitner for oss i dag. Eksempelvis forlot Beskow Stockholm og en raskt økende industri for å bo ved skogen et år, og lager boken Smånissene med et tydelig mål om å gi oss mennesker erfaringer om det å leve i og med skogen. Vi befinner oss i dag overfor utfordringer de eldre kunstnere så begynnelsen av. De tre samtidskunstnerne står på skuldrene til sine forgjengere og formulerer sin tids utfordringer via sine vidt ulike verk. Menneskets inngripen i naturen kritiseres indirekte av alle tre, men på svært ulike måter.

Theodor Kittelsen: Nøkken, illustrasjon til Troldskab, antakelig 1887, penn, blyant og lavering på papir. Tilhører Nasjonalmuseet. Foto: Andreas Harvik / Jacques Lathion / Nasjonalmuseet

De siste årene synes det som om eventyret som kulturfenomen er revitalisert både innen billedkunst, litteratur og film. Hva tror du er bakgrunnen for det?
Jeg tenker det har noe å gjøre med med tiden vi lever i akkurat nå. Det er en overveldende og gjennomdigitalisert tid med krig og store overhengende miljøtrusler. Virkeligheten er vanskelig å ta inn. Det virker som det er et behov for å skape alternative virkelighetsforståelser og realismen forlates til fordel for mer tidløse og mytiske rom. Det ligger mye kunnskap i de gamle eventyr -og mytefortellingene. Mennesker har alltid tydd til urmytene i krisetilstander – det ligger et fellesskap og en trøst i dette godset våre formødre- og fedre har skapt og formidlet gjennom årtusener. Det er ikke uten grunn at Rings of Power og The House of the Dragon er verdens mest sette serier i dag.

Installasjonsfoto fra utstillingen Det eventyrlige. Mellom myte og virkelighet. Foto: Kirsti Hovde  / Lillehammer Kunstmuseum.

Kanskje er det så at det med vår tids fornyede bevissthet om og kontakt med den sårbare naturen følger en nyoppdagelse av mystikken rundt oss?
Når jeg nå har nylest eventyr, myter og gamle illustrasjoner, ser jeg dem med et litt annet blikk enn tidligere. Det er så tydelig at kunstnerne er bevisst sårbarheten i forhold til menneskets inngripen i naturen. Naturvesenene fremstilles i naturens farger og former, de hører til der de er, mens mennesket skiller seg tydelig ut og er på besøk. Trollene synliggjør og avslører mennesket. De gode møtene mellom menneske og naturvesener er når det er gjennom et barn. Barnet fremstilles alltid med en respektfull og åpen holdning til det fremmede som om de veileder oss i hvordan vi skal plassere oss i forhold til naturen.

Jeg hørte nettopp et intervju med den danske forfatteren Rasmus Daugbjerg som har skrevet boken kalt Troll. Da han forsket på det nordiske trollet, leste han samtidig FNs klimarapport og det slo ham at det var så mange likheter. Trollene symboliserer naturen og rører på seg når vi mennesker kommer for nærme!

 Installasjonsfoto fra utstillingen Det eventyrlige. Mellom myte og virkelighet. Foto: Kirsti Hovde / Lillehammer Kunstmuseum.

Er utstillingen basert på verk fra egen samling og/eller på innlånte verk fra andre kunstmuseer?
Utstillingen er kun basert på store innlån fra nordiske institusjoner og private eiere. Nationalmuseum i Stockholm, Göteborgs konstmuseum og Läns har bidratt med rause utlån av nasjonale skatter. Det samme har vårt eget Nasjonalmuseum. I tillegg jeg veldig glad for at Moomin Characters Ltd. lånte ut originalskikkelsen til Den farlige reisen av Tove Jansson. Den er sjelden vist.

Hvor mange og hva slags type verk vises?
Det er i alt 65 verk av de eldre kunstnerne. Astrid Nondal viser tre store malerier som er laget til denne utstillingen. De er mettet med ulike typer skoglandskap hvor ulik perspektivbruk og merkverdige figur- og byscener skaper historiefortelling på mange plan. I tillegg viser hun ulike veggobjekter. Máret Ánne Sara har montert fem skulpturelle verk i taket, hvorav to har lukt. Sara forteller ofte sine historier gjennom reinsdyret; det som skjer med reinsdyret skjer også med det samiske folket. Fra urfolk sitt perspektiv er mennesket en del av en helhetlig sameksistens mellom natur og kultur. Dette kommer også til uttrykk gjennom kunsten hennes. Ingrid Torvund presenteres med fire filmer, skulpturer og kostymer fra filmene. Gjennom sine ulike uttrykk har Torvund skapt et helt eget univers der naturen – ofte skogen – er rammen for fortellingen. I dette landskapet møter vi ulike skikkelser hvor noen minner om kjente eventyrfigurer, mens andre er nye typer skapninger som både synes å høre til der de er eller er tydelig fremmedgjorte. Alle filmer har spesialkomponert musikk som lager en helt spesiell ramme rundt handlingene.

Lillehammer Kunstmuseum som ramme rundt denne utstillingen kunne knapt vært bedre. Vil utstillingen bli vist andre steder?
Dessverre går ikke utstillingen videre og det er kun på grunn av de eldre arbeidenes sårbarhet. Vi må huske på at de fleste er laget som illustrasjoner til tekst, på papir med blyant, penn, akvarell og gouache. De er derfor også sjeldent vist. Her må man rett og slett kjenne sin besøkelsestid hvis man ønsker å se de originale arbeidene til Bauer, Beskow, Jansson og Kittelsen! Å sammenligne de trykkede bokillustrasjonene med originalene, er virkelig interessant og kan ikke sammenlignes. I originalene er fargene annerledes, det er spor etter kunstnerens tanker og prosess med små kommentarer og «feil».

Installasjonsfoto med verk av Astrid Nondal og Máret Anna Sara fra utstillingen Det eventyrlige. Mellom myte og virkelighet. Foto: Kirsti Hovde / Lillehammer Kunstmuseum.

Det gjøres oppmerksom på at Hilde Mørch er kollega og venn av Cecilie Skeide.

    Stikkord