Intervju med Christian Messel Atelierbesøk på Lilleborg

Hva arbeider du med for tiden?
For tiden arbeider jeg fram mot en utstilling på Galleri K. Utstillingen med tittelen Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt vil bli en videreføring av min forrige utstilling. Jeg vil jobbe med en rekke forskjellige teknikker, jeg vil unngå å bli kategorisert på grunnlag av en enkelt teknikk.

Er det noe du opplever at begrenser deg?
Når jeg, slik jeg har gjort tidligere, har jobbet med prikketegning, har jeg tenkt på prikkingen som en slags nøytral teknikk, en teknikk som minner om et raster. Når jeg har ønsket å etterligne et fotografi, har resultatet blitt at det nettopp ser ut som det: en etterlikning av et fotografi. Jeg har ikke akkurat jobbet med den ekspressive Delacroix- eller Rembrandt-streken. Jeg har gjort det sobert. Etter hvert har det imidlertid gått opp for meg at det ikke blir lest slik; som en sober eller nøytral teknikk. Det har blitt lest mest som et slags varemerke. Jeg prøver nå å gjøre ting på en annen måte, slik at det ikke blir dèt arbeidene mine handler om.

Hvordan kom du på å bruke mosaikkteknikk og eggtempera?
Både eggtempera og mosaikk kom jeg i kontakt med via Muralverkstedet. Jeg hadde lenge prøvd å komme meg vekk fra tegning, men det tok litt tid før jeg fant en måte å male på som jeg fant tilfredsstillende. Det var først da jeg prøvde eggtempera at det kom en løsning, da tempera innbyr til skravering og kryss-skravering. Et sted mellom tegning og maleri. I utstillingen blir det også en del strek-etsninger, så selv om det ikke er noen tegninger, vil man finne skraveringsteknikk i mange av bildene. Det ligger et utgangspunkt i både tegning og collage i de fleste av arbeidene mine. Collage er jo det – i tillegg til tegning ­– jeg har jobbet med gjennom hele kunstnerskapet.

Christian Messel: Item 064, © Christian Messel / BONO. Foto: Christian Messel

Kan du si noe om tematikken i bildene du skal vise?  
Mange av mine bilder handler om hva som defineres som et verdig motiv. Eller sagt på en annen måte; hva vi oppfatter som viktig nok, eller viktigst når vi lager en avbildning. For eksempel har jeg en etsning som har tatt utgangspunkt i Anthonis Van Dyck sitt maleri av Karl den første. I min versjon er det gjort et utsnitt, så bildet blir til et portrett av tjeneren til Karl. Tjeneren som egentlig bare har rollen som statist i originalmaleriet.

Er det en politisk aktivitet du holder på med?
Nei, men ja, men nei. Jeg tror ikke at mitt kunstnerskap har en politisk virkning. Jeg skulle ønske at den hadde det, men tviler på at det forholder seg slik. Hvis man ønsker virkelig politisk forandring, tror jeg man også må være aktiv på andre arenaer en den kunstneriske. Det finnes selvfølgelige kunstnere som har vært viktig politisk, som John Heartfield og Martha Rosler, men jeg tilhører nok dessverre ikke den kategorien.

Er det noe i kunstfeltet som plager deg?
Det plager meg at kunsten i stor grad ender opp som investeringsobjekter for folk med særdeles god økonomi. Dette skyldes selvfølgelig i hvor stor grad marked styrer alle aspekter av vårt samfunn. En måte jeg prøver å komme rundt dette på er å lage grafikk som folk med en mer gjennomsnittlig økonomi kan ha råd til å kjøpe. Jeg har også lagd noen gratisarbeider tidligere, og det tenker jeg å fortsette med.

Er kunstproduksjon ikke egentlig også bare et arbeid du må tjene penger på?
Jo, og det er det som utgjør en del av dilemmaene man står ovenfor som kunstner. Man er opptatt av et kunstnerisk innhold og en idéverden, men lager først og fremst et produkt, som grøss og gru, til og med ender opp som en statusgjenstand. Det er for meg ganske fremmed. Vi skal være glade for at vi har 5%-regelen i Norge og liknende. Det er med på å dempe det kommersielle presset.

I forbindelse med den kommende utstillingen gir du også ut en kunstnerbok ...
Ja, og som mye annet jeg lager, baserer den seg på collage. Boka er lovtekster som er sammenklipt med andre moralske skrifter, for eksempel Bibelen, men jeg henter også utdrag fra eventyr. Da får man setninger som “§ 110. Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt forakter en tyv når han stjeler for å stilne sulten” eller "§ 1. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste når eigedomsretten til fast eigedom eller til bygning eller anna som har fast tilknyting til slik eigedom, vert teken med tvang." Jeg prøver å vise motsetningene mellom hvordan vi har utformet lovverket og hvilken moral vi prøver å påberope oss at vi har.