Sykehuset i byen

I 1884 kjøpte Christiania kommune Lille Ullevål gård på 134 dekar og 3 år seinere sto et splitter nytt epidemisykehus klart. «Epidemilazatherne på Ullevold» var et fremtidsrettet anlegg tegnet av arkitekt Adolf Schirmer i samarbeid med stadskonduktør Georg Bull og overlege Gothfred. E Bentzen. Et paviljonganlegg på totalt åtte frittstående bygg: fire paviljonger reservert for pasienter, et observatoriebygg, et økonomibygg, likhus og en stall. Pasient nummer én ble lagt inn på Ullevål den 5. september 1887 – i dag, 135 år seinere er Ullevål sykehus vedtatt nedlagt.    

Paviljongene hadde stor takhøyde på hele 4,5 meter, noe som skulle sikre tilstrekkelige luftmengder for pasientene. I tillegg ble det plassert ut luftetårn, såkalte Miasmetårn, og flere av disse er fremdeles inntakte. Opprinnelig var det også en granhekk rundt hele anlegget, en hekk med formål om å rense luften før den trakk inn i sykeværelset. I dag er bygg 24 – tidligere pasientpaviljong – fredet og blir brukt som sykehusets eget museum. En perle av et museum vel verdt et besøk.

Det skulle ikke gå mange år før plassbehovet meldte seg, og i 1894 fikk sykehuset sin egen husarkitekt; Victor Nordman. Han la frem flere planer for sykehusets videre utvidelse. Kommunen kjøpte i tillegg opp Store Ullevål gård på 133 dekar og en rekke nye bygninger ble oppført frem til 1926. Det er i denne perioden at det som i dag gjenkjennes som DNA´et til Ullevål ble bygget. Først ut var Kirurgen i 1902, deretter Medisin i 1915, Søsterhjemmet i 1921 og i 1924 sto Administrasjonsbygget klart – alle vakre bygninger i tegl, solid bygget med gjenomførte detaljer og i et klassisk formspråk av sin tid.

Riksantikvaren skriver i landsverneplanen for Helse – og omsorgsdepartementets fredetete eiendommer : Ullevål sykhus har meget stor helsehistorisk verdi i kraft av å være det anlegget i Norge som i størst mulig grad reflekterer institusjonsutviklingen i perioden fra 1880-tallet og frem til i dag. Bygningene knyttet til det opprinnelige epidemisykehuset har betydelig medisinhistorisk verdi som enkeltobjekter. Sammen med senere pasientbygninger utgjør det eldre bygningsmiljøet et sjeldent bredt utvalg sykehusbygninger av høy helsehistorisk, arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Deler av bygningsmiljøet, særlig bygningene langs Kirkeveien, har betydelige miljøkvaliteter og symbolverdi knyttet til sykehusets funksjon.

Det er ikke bare de eldre teglstensbygningene som er fredet. I 1976 så en fremoverlent betongkonstruksjon dagens lys. Laboriatoriebygget, bygg 25, tegnet av ØKAW arkitekter. Laboratoriebygget er en høyblokk på 6 etasjer med flyttbare vegger og en lav del som inneholder undervisningsrom for studenter, kapell og syningsrom. Her finnes kunst av Gunnar S Gundersen, Odd Tandberg, Tove Strømme og Zdenka Rusova. Et vellykket samspill mellom kunst og arkitektur.

Ullevål universitetssykehus behandler i året ca 620.000 pasienter og er arbeidsplass for ca 9500 personer. Sykehuset har landets fremste ekspertise når det gjelder traumer (alvorlig skadde pasienter). Barneklinikken på Ullevål er blant landets største og siste byggetrinn var i 1998 da barnesenteret på 13600 m2 sto innflyttingsklart, tegnet av ØKAW arkitekter. Foreløpig siste byggetrinn ble ferdigstillt i 2006, et kombinert parkeringshus og helikopterplattform tegnet av Fabel arkitekter. Samme år sto Kreft og isolatsenteret ferdig. Paradoksalt nok ble Ullevål Sykehus 10 år senere vedtatt nedlagt.

Driftesenheten på Ullevål består av en rekke bygg, her var det tidligere snekkerverksted, vaskeri,  tilholdssted for rørleggere, elektrikere og møbeltapetserere, for å nevne noe. I dag vaskes alt tøy i Drammen og fraktes med trailer tilbake til et tomt vaskeri. Driftsbygningene er arkitektonisk interessante bygg, dessverre med et påtagelig forfall og etterslep av vedlikehold. I iveren etter å bygge nytt har vi glemt å vedlikeholde det gamle.

I 2004 kom det en ny sykehusreform som fikk store konsekvenser for sykehuset. Oslo kommune måtte overføre sykehuset til staten. Et flertall av politikerne i Oslo gjorde da en gedigen tabbe og solgte ut alle sykehusets boliger – ca 1700 leiligheter fordelt på Aker og Ullevål. Leiligheter som var øremerket ansatte, ble solgt til det private. En rask handel og mesteparten ble solgt til Fredensborg Eiendom. Salget medførte en mangeårig rettsak der forkjøpsrett for beboerne ble avgjort av høyesterett i 2007 i favør Fredensborg Eiendom. I dag må staten kjøpe de samme eiendommene tilbake for et mangedoblet beløp grunnet utvidelsen av Aker sykehus. Oppdelingen har fortsatt og i 2016 ble overlegeboligen og reservelegeboligen med tilhørende 8,8 måls tomt solgt for 153 millioner kroner til samme eiendomsselskap. Overlegeboligen er fredet og blir ombygget til leiligheter, men det foreligger planer om å rive reservelegeboligen samt en rekke av sykepleierboligene på tomten kjøpt i 2004. Plansaken er nå stoppet i påvente av endelig avgjørelse rundt fremtiden for Ullevål sykehus.

Det har vært og er en rekke protester mot nedleggelsen av Ullevål. Redd Ullevål sykehus ble etablert i 2018 - en forening med ca 1000 betalende medlemmer. I tillegg er det en folkeaksjon med ca 50000 følgere på diverse sosiale medier. Foreningen samarbeider med Oslo legeforening, LO i Oslo, fagforbundet i Oslo, psykologforeningen i Oslo og Norsk Sykepleierforbund i Oslo. Statlig reguleringsplan ble besluttet i februar 2022 og dermed overstyrer staten igjen Oslo by. En beslutning som 8. februar 2020 samlet et fakkeltog med 2000 demonstranter. Samtlige fagforeninger ved Oslo universitetssykehus er unisont motstandere av en nedleggelse.

Fra et arkitektonisk og kulturellt ståsted kan jeg ikke se annet enn at en fortsatt sykehusdrift på Ullevål sykehus er det beste for Oslo by.