Nylandsbrua

Gater, plasser og infrastruktur i Oslo by var imidlertid ikke dimensjonert for frislippet av privatbilismen. Dette medførte at Oslo Byplankontor i 1965 la frem rapporten Transportanalysen for Oslo-området (Universitetsforlaget). En grundig analyse der vakre diagrammer viste hvordan Oslo by kunne takle den nye utfordringen. Arkitektene John Engh, Preben Krag, Frode Rinnan og Erling Viksjø deltok i utvalget som i fire år arbeidet med analysen, en analyse som til slutt anbefalte opprettelsen av en voldsom bymotorvei gjennom Oslo.

I 1967 stod Nylandsbrua, Nylandsveien og Bispelokket ferdig i Oslo, som en første etappe i denne fremtidsplanen. Bymotorveien gjenom Oslo ble heldigvis ikke gjenomført; det satte oljekrisen i 1972/73 en stopper for. I dag hadde det vært utenkelig å foreslå en motorvei gjenom Slottsparken, Tøyenparken eller Frognerparken. Nylandsbrua står derfor i dag som et kulturelt minne om fortidens inngripenede motorveisystem. Bispelokket var Norges mest traffikerte rundkjøring og ble revet i 2011. Der det tidligere passerte 140.000 biler i døgnet ligger nå Deichman Bjørvika, byens nye hovedbibliotek.

Nå står broen for fall og det er planer om å få den revet da det trafikkmessig ikke lengre er noe behov for den. Jeg anbefaler å ta vindeltrappen opp fra Schweigaardsgate, du finner den kilt mellom brua og Postens tidligere brevsenter. Når en beveger seg på broen er utsikten mot fjorden og det nye Oslo upåklagelig. Postgirobyggets lave del har lenge vært besluttet revet, men nylig endret KLP eiendom synspunkt i et miljøperspektiv. Det er ikke lengre bærekraftig å rive en så enorm konstruksjon. Argumentet bør også gjelde Nylandsbrua.

Highline i New York er en nærliggende parallell. Her ble et forlatt utrangert jernbanespor konvertert til en bypark. Hvorfor kan ikke det samme gjøres i Oslo? Nylandsbrua har som infrastruktur et unikt potensial for å bli en vital grønn åre som knytter seg direkte til fjordbyen der Akerselva som parkdrag blir fullført.