Et spørsmål om samarbeid

KIRKENES
Barents Spetakel 2022
Where do we go from here / Hvor går vi herfra
23. februar – 27. februar
Festivalutstillingen The best country in the world står til 2. april 2022.

Siden oppstarten i 2004 har Barents Spektakel vært tuftet på samarbeid over grensene. Gjennom kunst og kultur har Pikene på broen gang på gang skapt møtesteder og bidratt til å opprettholde god dialog i nabolaget i Barentsregionen. Særlig Norges forhold til Russland har vært viktig. Det så man eksempler på også i år der deler av festivalen ble arrangert i Murmansk, St. Petersburg, Petrozavodsk, Arkhangelsk og Nikel.

Norsk-russisk samarbeid
Også, eller jeg vil si særlig, årets festivalutstilling The best country in the world som i hovedsak fant sted i visningsrommet Terminal B, baserte seg på samarbeid mellom Norge og Russland. Fire kunstnere med tilknytning til Nord-Norge og fire kunstnere med base i Karelia på russisk side deltok i utstillingen som var kuratert av Pikene på Broen, i samarbeid med den russiske kuratoren Sergey Tarentyev.

I arbeidet med verkene har kunstnerne brevvekslet og avholdt zoom-møter i pandemitiden med mål om å forestille seg livet på den andre siden av grensen. For eksempel har samarbeidsprosessen resultert i kunstfilmen Funderinger om en hage av Kristin Tårnes - der vi følger et kamera som nysgjerrig – og i kjent Tårnes’-stil – beveger seg gjennom hus og hage i et hjem i Karelia. Bilder av fermenterte grønnsaker og snødekte hager forteller om forholdet mellom planter og mennesker i nord. I Terminal Bs første etasje ble det vist andre installasjoner, blant annet en serie kollasjer samlet under tittelen Norske diktere der russiske Artem Starodubtsev ga oss sitt bilde av Norge basert på (godt kjente) diktere fra norsk litteraturhistorie. Natalia Egorova på sin side viste en installasjon med overheader og projiseringer på vegg som, sammen med skulpturelle tegninger, tok for seg forskjellige medisinske planter som vokser i Norge.

Samarbeid vs boikott
Det er mye man kan fundere på i møte de med enkelte verkene som på ulikt vis kretser omkring spekulasjoner vi danner oss om det vi ikke kjenner eller har mulighet til å oppsøke. Men i møte med disse grenseoverskridende kunstprosjektene på den dystre torsdagen 24. februar 2022, er det hovedsakelig én av utstillingens «holdeplasser» jeg stopper ved; samarbeidet. Rettere sagt spørsmålet om hvordan Pikene på broen nå skal forholde seg til samarbeidspartnere i Russland. Kan de fortsette arbeidet som kulturelle brobyggere i Barentsregionen eller har broens bærende bjelker også falt sammen i krigen som nå pågår?

Munchmuseet i Oslo og Kilden i Kristiansand besluttet relativt raskt å legge samarbeidet med russiske kunstnere på is. Bør andre kunst- og kulturaktører følge i samme spor? Enn så lenge ser det ut til at «pikene» har valgt å bli stående på broen. For selv om de var klare i sin tale og (naturligvis) fordømte krigen i Ukraina, ble Barents Spektakel avholdt som planlagt med arrangementer som brakte norske og russiske kunstnere og publikummere sammen, samt også med fakkeltog i solidaritet med folket i Ukraina (sistnevnte dessverre etter min avreise).

Sannsynligvis er beslutningen om boikott lettere å ta sør i landet enn fra Barentsregionen. I grensebyen Kirkenes er samarbeidspartnerne gjerne også familemedlemmer, kollegaer eller nære venner. Det langvarige arbeidet med å opprettholde god dialog med russiske naboer gjør forholdet mer komplisert både på kunstfeltet og i andre bransjer. Som Maja Sojtaric skriver i sin kommentar i Nordlys er det å være nærmeste nabo til en uberegnelig stormakt en tung byrde å bære for Kirkenes, Sør-varanger og Finnmarksamfunnet.

 Selv om det er viktig å sende klare signaler til Russland er det ikke sikkert at Putin vil anse boikott som et tap. Det mener blant annet professor og Russland-forsker Kari Aage Myklebust som i forbindelse med spørsmålet om utestenging av russiske akademikere ved universitetene, sier til iTromsø at boikott kan bli brukt av Putin-regimet for å underbygge konspirasjonsteorien om at vesten er anti-russisk.

Men tilbake til Terminal B og de fredeligere omgivelsene som fremtrådte i samarbeidsprosjektene som ble stilt ut der under festivalen, og som kan ses frem til 2. april. Det politiske forholdet mellom Norge og Russland vil sannsynligvis verken forbedres eller forverres av festivalutstillingen. Likevel kjennes den og resten av Barents Spektakel i år mer aktuell enn noensinne. Og selv om svaret på spørsmålet «Hvor går vi herfra?» foreløpig er et stort «vet ikke» virker i alle fall kunnskapsutveksling i kunstens navn, og på folk-til-folk-nivå, som et mer inspirerende verktøy enn utestenging og boikott. I alle fall etter å ha besøkt «The best country in the world».

—

Jeg gjør oppmerksom på at jeg som redaktør for nettmagasinet Hakapik.no har et profesjonelt forhold til Astrid Fadnes som er ansatt som presseansvarlig hos Pikene på broen. Fadnes har ikke vært involvert i arbeidet med denne teksten.