Nærværende portrett av foregangskvinne på Stortinget

Marianne Wiig Storaas:
Portrett av Karen Platou, 2021
Olje på lerret, 105 x 80 cm
Malt på oppdrag for Stortinget i 2021-22.
Inventarnummer: STO.K.02165
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Galleri/nettgalleri/?mid=STO.K.02165

Tirsdag 11. januar var det hundre år siden arkitekt Karen Platou fikk fast plass på Stortinget - som første kvinne. Hun var da 42 år og representerte Høyre fra Oslo. Portrettet henger i Eidsvollgalleriet, som befinner seg ved siden av vandrehallen, der det fra før henger fem portretter av kvinner i en samling med svært mange menn. Bildegalleriet inneholder portretter av representanter og fast innvalgte vararepresentanter fra 1945 og frem til i dag. I fortellingen om Stortinget, om landets demokrati og følgelig kvinnenes inntreden, er det viktig å gi Platou en synlig plass.

Karen Platou ser rett på deg - bak nesten usynlige briller. Blikket er våkent, øynene klare og blå. Hun er ikledt mørk blå kjole, og sitter i en lys trestol med det ene benet over kors, albuen hviler på armlenet med hånden støttende under haken. Den andre armen hviler på det motsatte armlenet. Putestoffet i stolen er rutete i blålige og gylne toner. Fargeholdningen er kjølig og klar, lik den portretterte, som fremstår som en myndig, reflektert, konfronterende og nærværende dame som har levd en stund. Den lille detaljen – fingerens oppadstigende retning – fremstår som en forlengelse av stolens og armens vertikale form – og kan oppfattes som at den peker fremover – mot fremtiden.

Bakgrunnen er en historie for seg. Den er lys og dempet, og man må gå helt nær for å oppfatte at der yrer av liv, av utallige portretter av ulike kvinner, tett i tett; portretter hentet fra et foto fra Norsk Kvinnesaksforening, som for å fremheve foregangskvinnens viktighet for de mange kvinnene og politikerkvinnene som kom etter henne. Kvinner som hun var med å legge grunnlaget for.

I et historisk perspektiv er det som regel personer som har gjort seg bemerket på en eller annen måte som er blitt portrettert, enten i kraft av sosiale eller intellektuelle maktposisjoner. Portrettmaleriet har en lang tradisjon som er videreført gjennom fotografiet de siste hundre årene – med kunstnere som blant annet Elizabeth Peyton og Cindy Cherman, som har spilt en nøkkelrolle i pop- og konseptkunstens problematisering og redefinering av det konvensjonelle fotografiets oppbygging.

Kunstneren Marianne Wiig Storaas (f. 1972) er kjent for sine stemningsfulle og nære interiører og interiørutsnitt – og for sine frontale, nærværende portretter, der de portretterte aktivt søker blikkontakt med betrakteren, lik Karen Platou i Stortingets portrett.

I en portrettserie av venner, som Wiig Storaas viste på Galleri LNM i Oslo i 2014, utfordret hun portrettgenren ved å portrettere mennesker på deres egne premisser, slik de selv ønsket å fremstå. Dette gjorde hun ved å vektlegge deres drømmer og fantasier – eller steder de ønsker å være – samt at de fikk velge bakgrunnen i bildene selv. Hun legger stor vekt på de portrettertes omgivelser, og underbygger deres personlighet gjennom blant annet å trekke figurene langt frem i billedrommet og holde bakgrunnen i en nøytral, lys koloritt. Med enkle virkemidler oppnår hun et ekspressivt uttrykk hvor personene fremstår direkte og nærværende, samtidig som fokuset på lys skaper en slags avstandspreget, drømmende stemning.

Kunstneren har benyttet fotografier av Karen Platou som forelegg for portrettet, og forteller i en videosnutt som Stortinget har lagt ut på sine hjemmesider i anledning avdukingen, at hun, siden den portretterte er død, har brukt sin egen mor som modell for sittestilling, hender m.m.

Marianne Wiig Storaas er opptatt av håndverket og tiden det tar å male et bilde – som en kontrast til fotografiets øyeblikklighet. Portrettet, både som genre og i Wiig Storaas utførelse, ligger tett opp til fotografiets uttrykk. Wiig Storaas portretter har imidlertid sterke maleriske kvaliteter; tydelige penselstrøk og evnen til å beskrive strukturer og tekstilenes stofflighet. Det er viktige virkemidler som hun behersker til fulle og som fremkommer i portrettet av Karen Platou. Hun har en tydelig signatur og særpreg i måten å arbeide på. I hennes arbeider møter på mange måter renessansen og barokkens håndverksmessige kvaliteter modernismens foto- og konseptkunst på en svært interessant måte.

Nasjonalmuseet har foreløpig kjøpt inn tre verk av Marianne Wiig Storaas til sin samling og hun har deltatt ved to utstillinger ved samme institusjon – Gudinner. Kvinner som beveger kunsten II (2010) og Tegn i tiden (2004).

Vel så mye som å avbilde er målet med portrettet å skape et symbol. Den portretterte Karen Platou er og blir med dette portrettet et symbol på at kvinner kan og vil og at det har vært en kamp å komme dit.

Til informasjon tilbyr Stortinget både åpne og forhåndsbestilte kunstomvisninger på mandager. De åpne kunstomvisningene foregår normalt første mandag i måneden. På de øvrige mandagene kan kunstomvisninger forhåndsbestilles (https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/oversikt-over-omvisninger/besok--og-formidlingstilbud-for-publikum/kunstvandring/).